F.v. Jan Otto Johansen, som leder politiets antidrone-enhet, ordfører Hanna Sverdrup, Anders Martinsen i UAS Norway og flygesjef Helge Anonsen i Widerøe.
Foto:Hans O. Torgersen

Politiet og UAS Norway foreslår å kartlegge droneflyging i Lofoten

Politiet og UAS Norway foreslår å bruke deteksjonsutstyr for å kartlegge droneflyging i Moskenes. Forslaget kom etter at ordfører Hanna Sverdrup beskrev støy, uro og krenking av privatlivets fred fra droneturister.
Hans O. Torgersen / KI

Ulovlig og uønsket droneflyging i Lofoten ble torsdag løftet frem som et problem for både sikkerhet og lokalsamfunn i en paneldebatt på konferansen Sikker Integrering av Droner, arrangert av Luftfartstilsynet.

I debattpanelet var representanter fra politiet, Widerøe, UAS Norway og Moskenes kommune. 

Hanna Sverdrup, ordfører i Moskenes kommune, beskrev en kommune med under tusen innbyggere og et langt større press fra besøkende turister som er mange ganger flere enn antallet innbyggere. 

Hun viste til at Lofoten har stor turisttrafikk og anslo at antallet besøkende i løpet av året ligger mellom én og to millioner.

Lav høyde over nakent barn

Ordføreren sa at kommunen både må håndtere droner ved populære turiststeder og tett på folk i deres egne hjem. Hun fortalte blant annet om en episode der en drone kom i lav høyde over en privat veranda der et lite barn satt naken ute i et basseng. 

Den lille kommunen med 976 innbyggere ytterst i Lofoten ønsker å bli et nasjonalt testområde for digitale restriksjonssoner for droner.

Ordføreren understreket i paneldebatten torsdag at problemet ikke er profesjonelle droneoperatører, det er turistene. 

– Det er ikke totalt forbud vi ønsker. Det er turistene som er innpåslitne, og ikke profesjonelle aktører, slo Sverdrup fast. 

Ordfører Hanna Sverdrup fortalte blant annet om det hun mener er droneturisters brudd på privatlivets fred i Moskenes i Lofoten. FOTO: Hans O. Torgersen.

Vil måle omfanget før nye tiltak

Jan Otto Johansen, som leder politiets antidrone-enhet, pekte på at mange diskusjoner om droneflyging starter med enkeltobservasjoner. Han mente det trengs et bedre grunnlag før myndigheter og lokalsamfunn bestemmer hvilke tiltak som virker.

– Kan ikke vi i politiet få lov til å komme opp med deteksjonsutstyr? Kan ikke vi sammen begynne å kartlegge hvor stort omfanget er, når det skjer og hvor det skjer?, spurte han. 

Johansen sa at bedre data kan gjøre det lettere å treffe tiltak som gir kontroll, uten å innføre stadig flere forbud. Politiet kan ikke være overalt hele tiden, og må prioritere mellom saker.

Anders Martinsen, daglig leder i UAS Norway, svarte med et tilbud om å bidra med et deteksjonssystem som organisasjonen har tilgang til.

– Hvis du har et hustak og en stikkontakt i Moskenes, så setter vi den opp. Det er ingen kostnad, sa Martinsen.

UAS Norway-lederen sa at systemet ikke fanger opp alt, men kan fange opp en del. Formålet vil være å skaffe et bedre bilde av dronebruken i området.

Moskenes-ordføreren har ikke svart på noen av invitasjonene så langt Dronemagasinet kjenner til.

Femkilometersregelen 

For dronepiloter er hovedregelen klar: det er ikke tillatt å fly nærmere enn fem kilometer fra en lufthavn uten tillatelse fra lufttrafikktjenesten, skriver Luftfartstilsynet. Avinor skriver på sine nettsider at det rundt alle norske lufthavner er en forbudssone for droner på fem kilometer i luftlinje.

Avinor opplyser også at om lag hver tredje droneflyging rundt selskapets lufthavner er ulovlig, og at mange flyr uten å være klar over at flygingen er i strid med reglene. Selskapet peker på at ulovlig droneflyging kan gi økt arbeidsbelastning i tårnet og hos politiet, forsinkelser og i verste fall kollisjonsfare.

Dronemagasinet omtalte i januar 2024 politiets dronekampanje i Lofoten. Den gang sa politistasjonssjef Geir Iversen i Svolvær at politiet ville informere bedre sammen med turistnæringen og styrke arbeidet med å sikre bevis i dronesaker.

I samme omtale fortalte politiet om en kinesisk turist som ble bøtelagt med 15 000 kroner og bortvist fra Norge etter droneflyging i Lofoten. Ifølge politiet fløy mannen blant annet innenfor femkilometersgrensen til flyplassen.

Widerøe peker på usikker kollisjonsrisiko

Helge Anonsen, flygesjef i Widerøe, sa at luftfarten fortsatt mangler sikre svar på hvor stor skade små droner kan gjøre ved en kollisjon. Risikoen varierer med flytype, og helikoptre er mer utsatt enn fly, sa han.

– Vi vet faktisk egentlig ikke hvor mye skade en drone vil gjøre. Vi vet at det varierer med flytype. 

Anonsen sa at han er særlig bekymret for privatpersoner som ikke kjenner regelverket eller ikke forstår at flygingen kan være farlig. Han sa også at gjentatte avvik kan føre til at folk gradvis tilpasser seg det unormale, en mekanisme han omtalte som «normalisation drift».

Politiet vil ha nasjonal veiledning

Jan Otto Johansen fra politiet sa at de først og fremst har ansvar for sikkerhetskritiske dronehendelser, altså hendelser som kan true liv og helse eller viktige samfunnsinteresser. 

Den generelle håndhevingen av droneregelverket ble i debatten beskrevet som et samspill mellom politiet, Luftfartstilsynet, lufthavnene og lokale aktører.

Johansen viste også til et nasjonalt tverrsektorielt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging, og sa at politiet ønsker en nasjonal anti-droneinstruks som kan gi råd og veiledning til politidistriktene.

I følge politiets årsrapport for 2022 har man etter hendelser med ulovlig og uønsket droneaktivitet høsten 2022 startet arbeidet med konsept for deteksjon, identifikasjon og mottiltak.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker. I arbeidet med denne saken har KI transkribert opptak fra paneldebatten og laget et utkast til artikkelen, som så er redigert, omarbeidet og utvidet av vår journalist.