Vil innføre dronerestriksjoner rundt 40 helikopterplasser – kan bli permanente

Forslaget, som ble sendt på høring 10. november, innebærer at det opprettes UAS-geografiske soner med én kilometers radius rundt 40 helikopterlandingsplasser. Innenfor sonene skal droneflyging som hovedregel være forbudt fra bakken og opp til 120 meters høyde uten særskilt tillatelse.

Restriksjonene foreslås innført 1. juli 2027 og skal gjelde permanent, uavhengig av om det foregår helikoptertrafikk.

Drone på kollisjonskurs ved Rikshospitalet

Bakgrunnen er bekymringer fra Norsk Luftambulanse og Politiets helikoptertjeneste om økende droneaktivitet ved helikopterlandingsplasser.

I høringsnotatet beskriver Luftfartstilsynet blant annet en hendelse ved Rikshospitalet i Oslo, hvor en drone skal ha befunnet seg på kollisjonskurs med et ambulansehelikopter. Droneoperatøren opplyste at vedkommende ikke var i stand til å vike, og mente det var tilfeldig at en kollisjon ikke oppstod. Helikopterbesetningen observerte ikke dronen.

Samtidig erkjenner Luftfartstilsynet at det ikke kjenner til ulykker i Norge som skyldes kollisjoner mellom droner og helikoptre ved sykehus. Tilsynet har heller ikke statistikk over nærpasseringer eller andre konfliktsituasjoner.

Begrunnelsen for restriksjonene er at konsekvensene av en kollisjon kan bli svært alvorlige, selv om sannsynligheten vurderes som lav.

Sverige åpner for tidsbegrensning – Norge foreslår permanent forbud

Luftfartstilsynet har vurdert dynamiske soner som bare aktiveres ved helikoptertrafikk, men mener dagens tekniske løsninger ikke er tilstrekkelige til å gjennomføre dette på en sikker måte.

Det norske forskriftsutkastet legger derfor opp til permanente restriksjoner uten utløpsdato eller krav om periodisk evaluering.

Til sammenligning åpner Sverige for at geografiske UAS-soner kan etableres med begrenset varighet. Dette fremgår blant annet av Naturvårdsverkets veiledning om luftromsrestriksjoner.

I det norske forslaget heter det uttrykkelig at sonene skal være permanente og gjelde hele døgnet, hele året. Det finnes ingen bestemmelse om at behovet skal vurderes på nytt etter et bestemt antall år.

Dermed kan forbudssonene i prinsippet bli stående på ubestemt tid, uten at myndighetene gjennom forskriften forplikter seg til å dokumentere at restriksjonene fortsatt er nødvendige.

Dette reiser spørsmål om forholdsmessigheten ved permanente luftromsrestriksjoner, særlig når Luftfartstilsynet selv opplyser at det mangler statistikk over konflikter.

Kan kreve to tillatelser

Droneoperatører skal kunne søke om særskilt tillatelse fra konsesjonshaveren for helikopterlandingsplassen eller Luftfartstilsynet.

Ved landingsplasser som også ligger innenfor femkilometerssonen rundt en lufthavn, vil det kunne være nødvendig med tillatelse fra både lokal lufttrafikktjeneste og helikopterplassen.

Forskriftsutkastet beskriver ingen felles digital søknadsløsning eller konkrete saksbehandlingsfrister.

Dette kan få konsekvenser for profesjonelle droneoperatører som gjennomfører inspeksjoner, kartlegging, fotografering og andre oppdrag nær sykehusene.

Forbudet skal ikke gjelde operative droneoppdrag i forbindelse med militær-, politi-, ambulanse-, brann-, søke- og redningsvirksomhet. Øvelser og trening skal imidlertid forhåndskoordineres.

Høring frem til februar

Blant de 40 landingsplassene som omfattes, er Rikshospitalet, Ullevål, Ahus, Haukeland, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Også flere etablerte luftambulansebaser er inkludert.

Luftfartstilsynet viser til at Sverige og Danmark allerede har restriksjoner rundt landingsplasser for ambulansehelikoptre, med henholdsvis én og to kilometers avstand.

Forslaget er sendt til blant andre UAS Norway, Norges Luftsportsforbund, Norsk Luftambulanse og en rekke helseforetak.

Høringsfristen er 15. februar 2027. Innspill sendes til postmottak@caa.no, merket med saksnummer 25/22872.

Forslaget er ennå ikke vedtatt. Et sentralt spørsmål i høringen blir om nye luftromsrestriksjoner skal gjelde på ubestemt tid, eller om myndighetene bør forpliktes til å evaluere behovet med jevne mellomrom.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker. Denne artikkelen er redigert og skrevet ferdig av en journalist etter et forslag fra KI