Sverige: Transportstyrelsen brukte halvannet år på dronesøknader – domstolen setter foten ned

Det svenske droneselskapet Swescan hadde ventet i halvannet år på å få behandlet søknader om utvidet operasjonstillatelse. Først etter ni måneder startet Transportstyrelsen saksbehandlingen. Nå har en svensk domstol slått fast at myndigheten har brukt urimelig lang tid, og at mangel på penger og ansatte ikke er en akseptabel begrunnelse.

En avgjørelse fra Förvaltningsrätten i Linköping kan få betydning for hvordan svenske luftfartsmyndigheter behandler søknader fra profesjonelle droneoperatører. Domstolen har pålagt Transportstyrelsen å avgjøre to søknader fra droneselskapet Swescan snarest mulig, etter å ha konkludert med at myndigheten har forsinket behandlingen på en urimelig måte.

Det skriver det svenske juridiske nyhetsmediet Dagens Juridik 6. oktober.

Saken startet i mars 2025, da Swescan søkte om å utvide sin operative tillatelse til droneflyging. I september samme år leverte selskapet ytterligere en søknad. Da saken kom opp for domstolen, var ingen av søknadene ferdigbehandlet.

Det mest oppsiktsvekkende var likevel ikke den samlede ventetiden, men at Transportstyrelsen først begynte den faktiske saksbehandlingen i desember 2025 – rundt ni måneder etter at den første søknaden var mottatt.

Viste til mangel på penger og ansatte

Transportstyrelsen forklarte den lange behandlingstiden med begrensede økonomiske ressurser og for få ansatte til å håndtere denne typen søknader.

Myndigheten viste også til at dronebransjen er i sterk vekst, og at den har iverksatt og planlegger ytterligere tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden.

Ifølge Dagens Juridik opererer Transportstyrelsen med en behandlingsprosess på ti trinn, der operatøren må levere dokumentasjon underveis. Domstolen fant ikke grunn til å kritisere selve fremgangsmåten, men reagerte på hvor lang tid myndigheten hadde brukt før arbeidet i det hele tatt kom i gang.

Domstolen konkluderte med at ressursmangel ikke var en tilstrekkelig begrunnelse for å vente ni måneder med å påbegynne behandlingen.

Transportstyrelsen hadde også anført at myndigheten hadde brukt betydelig tid på å bistå og veilede droneoperatøren. Heller ikke dette ble tillagt avgjørende betydning.

Retten fant dessuten at den videre behandlingen ikke hadde vært tilstrekkelig aktiv.

Ville ha avgjørelse innen fire uker

Swescan hadde bedt domstolen pålegge Transportstyrelsen å ferdigbehandle søknadene innen fire uker, eller innen en annen kort og bestemt frist.

Domstolen ga selskapet medhold i at sakene var urimelig forsinket, men valgte likevel ikke å fastsette en konkret tidsfrist.

Begrunnelsen var at en absolutt frist kunne føre til at myndigheten måtte avslå søknadene dersom nødvendig dokumentasjon for å gjennomføre forsvarlige risikoanalyser fortsatt manglet.

Retten mente en slik situasjon verken ville være hensiktsmessig eller bidra til at selskapet fikk en korrekt avgjørelse.

Transportstyrelsen ble derfor pålagt å avgjøre sakene så raskt som mulig, uten at retten fastsatte en bestemt dato.

Avgjørelsen innebærer dermed ikke at Swescan har fått tillatelsene selskapet søker om. Den slår fast at myndigheten ikke kan la søknadene bli liggende uten tilstrekkelig fremdrift.

Svensk lov gir operatører et særskilt virkemiddel

Den svenske saken illustrerer også en forskjell mellom Sverige og Norge når det gjelder muligheten til å utfordre lang saksbehandlingstid.

Etter paragraf 12 i den svenske forvaltningsloven kan en søker som ikke har fått avgjort saken sin innen seks måneder, kreve at myndigheten treffer en beslutning.

Myndigheten må da innen fire uker enten avgjøre saken eller fatte et særskilt vedtak om å avslå kravet om avgjørelse. Et slikt avslag kan påklages til kompetent klageinstans eller domstol.

Bestemmelsen gir dermed svenske droneoperatører et konkret juridisk virkemiddel når en søknad blir liggende ubehandlet over lengre tid.

Også relevant for norske droneoperatører

I Norge stiller forvaltningsloven også krav til hvor raskt myndighetene skal behandle søknader.

Etter paragraf 11 a skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saker uten ugrunnet opphold. Dersom behandlingen ventes å ta uforholdsmessig lang tid, skal søkeren få et foreløpig svar med begrunnelse for forsinkelsen og, så langt det er mulig, informasjon om når en avgjørelse kan ventes.

I saker som gjelder enkeltvedtak, skal et slikt foreløpig svar som hovedregel gis dersom saken ikke kan avgjøres innen én måned.

Den norske loven har imidlertid ikke en generell ordning tilsvarende den svenske seksmånedersregelen, der søkeren kan kreve en avgjørelse og få et avslag på kravet overprøvd etter en særskilt prosedyre.

For norske droneoperatører som søker Luftfartstilsynet om operasjonstillatelse i spesifikk kategori, er problemstillingen relevant. Søknadene kan kreve omfattende dokumentasjon, risikoanalyser og dialog mellom myndigheten og operatøren.

Lang behandlingstid kan samtidig få direkte konsekvenser for selskaper som ønsker å etablere nye tjenester, utvide eksisterende operasjoner eller inngå kontrakter som forutsetter myndighetsgodkjenning.

Den svenske dommen understreker at kravene til flysikkerhet og grundig dokumentasjon ikke fritar myndighetene fra ansvaret for å sørge for fremdrift i saksbehandlingen.

Samtidig gjør retten det klart at hensynet til sikkerhet fortsatt må ivaretas. Myndigheten kan ikke pålegges å gi en tillatelse dersom nødvendig dokumentasjon mangler.

For en dronebransje der stadig flere operasjoner krever individuelle tillatelser og risikovurderinger, aktualiserer saken spørsmålet om myndighetenes kapasitet til å behandle søknader i takt med den teknologiske og kommersielle utviklingen.

Den svenske avgjørelsen viser at manglende kapasitet ikke nødvendigvis er en rettslig holdbar forklaring når en operatør blir sittende i månedsvis uten at søknadsbehandlingen kommer ordentlig i gang.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker.

En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innholdet før publisering. Redaksjonen har ansvaret for det vi publiserer.