Droner får større plass i statsbudsjettet
Regjeringen vil starte et nytt nasjonalt droneprogram i Forsvaret, samtidig som BVLOS, U-space, elektronisk synlighet og håndtering av uønskede droner løftes frem som viktige områder i 2027. Også Statens vegvesen skal bygge opp drone som eget fagområde.
Droner er ikke blant de store overskriftene i Nasjonalbudsjettet for 2027, men flere av tiltakene i statsbudsjettet berører den norske dronebransjen direkte.
I selve Nasjonalbudsjettet omtales droner først og fremst som del av det endrede sikkerhetsbildet. Regjeringen viser blant annet til droneangrep mot energiinfrastruktur internasjonalt, samtidig som forsvar, sikkerhet og beredskap er blant hovedprioriteringene for 2027.
Fakta
Faktaboks: Droner i statsbudsjettet 2027
- 100 millioner kroner foreslås til oppstart av Forsvarets nasjonale droneprogram i 2027.
- Programmet er planlagt med 2,9 milliarder kroner frem mot 2036.
- BVLOS, U-space, UAS-geografiske soner og elektronisk synlighet skal følges opp videre.
- Sikkerhetsstudien for ubemannet luftfart skal brukes i videre regelverks- og sikkerhetsarbeid.
- Arbeidet med Counter-UAS og rollefordeling mellom myndigheter videreføres.
- Avinor arbeider med nye systemer for dronedeteksjon.
- Statens vegvesen skal etablere drone som eget fagområde og ta inn flere lærlinger i droneoperatørfaget.
Nytt nasjonalt droneprogram
Den tydeligste satsingen kommer fra Forsvarsdepartementet. Regjeringen foreslår 100 millioner kroner i 2027 til oppstarten av et nytt nasjonalt droneprogram. Programmet skal etter planen ha en samlet ramme på 2,9 milliarder kroner frem mot 2036.
Programmet skal styrke Forsvarets arbeid med droner, autonomi og elektronisk krigføring og koordinere oppfølgingen av dronestrategien for forsvarssektoren.
Samtidig skal satsingen koble Forsvaret tettere mot næringsliv og forskningsmiljøer. Regjeringen har tidligere pekt på at mye av kompetansen og teknologiutviklingen Forsvaret trenger på droneområdet finnes utenfor forsvarssektoren.
BVLOS, U-space og elektronisk synlighet
Også på sivil side varsler statsbudsjettet økt aktivitet.
Samferdselsdepartementet forventer at droner får økende betydning for transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap i 2027.
Utviklingen går samtidig mot mer avanserte operasjoner utenfor pilotens synsrekkevidde, BVLOS, kombinert med økt automatisering og tettere integrasjon med annen lufttrafikk.
Videre implementering av UAS-geografiske soner, U-space og elektronisk synlighet trekkes frem som sentrale områder fremover.
Sikkerhetsstudien skal følges opp
Den pågående sikkerhetsstudien for ubemannet luftfart får også en viktig plass i planene for 2027.
Anbefalingene fra studien skal brukes i videre utvikling av regelverk, tilsynsmetoder og sikkerhetstiltak.
Samtidig skal arbeidet med ulovlig og sikkerhetstruende droneaktivitet videreføres. Her er rolle- og ansvarsfordelingen mellom ulike myndigheter fortsatt et sentralt spørsmål.
Avinor arbeider også videre med nye løsninger for dronedeteksjon ved norske lufthavner, med mål om bedre situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom relevante aktører.
Vegvesenet gjør drone til eget fagområde
En av de mest konkrete endringene på sivil side kommer i Statens vegvesen.
Etaten bruker allerede droner til blant annet inspeksjon av infrastruktur, naturfare, hendelseshåndtering og systematisk datafangst.
I 2027 skal Vegvesenet ta inn flere lærlinger i droneoperatørfaget, styrke kompetansen og etablere drone som et selvstendig fagområde.
Regjeringen peker også på bruk av droner og kunstig intelligens til mer effektiv inspeksjon av blant annet bruer, fjellskjæringer og tunneler.
Fra strategi til gjennomføring
Statsbudsjettet viser dermed at droneområdet beveger seg videre fra strategi og utprøving til mer konkret gjennomføring.
Forsvaret får et flerårig droneprogram, mens det på sivil side arbeides videre med BVLOS, U-space, elektronisk synlighet, geografiske soner og sikkerhetsregelverk. Samtidig bygger store offentlige virksomheter opp dronekompetanse som en permanent del av organisasjonen.
For norsk dronebransje er det derfor ikke bare én budsjettpost som er interessant. Statsbudsjettet for 2027 viser at droner i stadig større grad blir en integrert del av forsvar, luftfart, beredskap og offentlig infrastrukturforvaltning.
Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker.
En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innholdet før publisering. Redaksjonen har ansvaret for det vi publiserer.
