Droneregler for offentlig sektor

Offentlige virksomheter som bruker droner, må ofte ta stilling til det samme før et oppdrag: Holder det å fly i åpen kategori, må operasjonen inn i spesifikk kategori, eller er flygingen sivil statsluftfart?

Det var kjernen da Luftfartstilsynet og Arild Mortensen holdt foredrag og svarte på spørsmål under et dronekurs for offentlig sektor i Kristiansand denne uken. I rommet var deltakere fra flere offentlige virksomheter, blant annet kommunal sektor og veimyndigheter.

For droneoperatørene betyr det at oppdraget må vurderes før flygingen starter. Samme drone kan brukes i ulike kategorier, avhengig av hvor den flyr, hvor tett den kommer på mennesker, og om oppdraget skjer som del av myndighetsutøvelse.

Åpen kategori stopper ved 25 kilo og 120 meter

Luftfartstilsynets veiledning beskriver åpen kategori som lavrisikooperasjoner med droner under 25 kilo. Dronen skal holdes innenfor synsrekkevidde, normalt ikke fly høyere enn 120 meter fra nærmeste punkt på bakken, og den skal ikke fly over folkeansamlinger.

I A3 gjelder i tillegg kravet om minst 150 meter avstand fra bolig-, nærings-, industri- eller rekreasjonsområder. Nettopp dette utløste spørsmål på kurset: Hva er et rekreasjonsområde i praksis, og hvordan skal offentlige aktører vurdere områder de selv eier eller forvalter?

Foredraget var også innom dokumentasjonskravene i åpen kategori. Luftfartstilsynets veiledning sier at én person som både er operatør og pilot, ikke trenger operasjonsmanual. Har operatøren flere piloter, kreves det som et minimum prosedyrer for operasjonene og en oversikt over personell med ansvar.

Spesifikk kategori krever mer dokumentasjon

Flere spørsmål dreide seg om overgangen fra åpen til spesifikk kategori. Under gjennomgangen ble det vist til at dokumentasjonen må dekke blant annet opplæring, vedlikehold, kompetanse og nødprosedyrer.

Foredragsholderen understreket at selv om regelverket åpner for ulike måter å løse operasjonen på, ligger ansvaret fortsatt hos operatøren.

«Du har jo fortsatt ansvaret for sikkerheten.» – Arild Mortensen, Luftfartstilsynet

Deltakerne diskuterte også befolkningstetthet og hvordan den kan dokumenteres. Det ble vist til bruk av statistikk i ruter på 250 ganger 250 meter, men også til muligheten for mer oppdaterte analyser basert på mobilitetsdata. En deltaker sa at slike data var testet over tid med gode resultater.

Offentlige aktører etterlyste deling av rutiner

Mot slutten av gjennomgangen ble samarbeid mellom offentlige droneoperatører et tydelig tema. En deltaker pekte på at 15–25 organisasjoner i rommet i stor grad løser samme type oppgaver, men likevel bruker mye tid hver for seg på administrasjon, opplæring og utvikling.

Det ble diskutert om offentlige virksomheter i større grad kan dele kvalitetssystemer, rapporteringsskjemaer, sjekklister, operasjonsmanualer og sikkerhetsinformasjon. I diskusjonen ble det også sagt at offentlige aktører og organisasjoner som ikke konkurrerer med hverandre, ofte har lettere for å dele slik informasjon enn kommersielle aktører.

Rapportering var et annet punkt. Luftfartstilsynet skriver at fartøysjef for ubemannede luftfartøy har plikt til å rapportere hendelser som førte til, eller kunne ført til, dødelig eller alvorlig personskade, eller som involverte andre luftfartøy enn dronen. Rapportering skal gjøres gjennom Aviation Reporting-portalen.

I Nasjonal flysikkerhetsplan 2025 skriver Luftfartstilsynet at de fleste rapporter om droneoperasjoner kommer fra tredjepart, ikke fra operatørene selv. Det gjør datagrunnlaget mer begrenset enn for bemannet luftfart.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker.

En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innholdet før publisering. Redaksjonen har ansvaret for det vi publiserer.