Vil erstatte sikkerhetsvakter på sykehus med droner

Gjennom prosjektet «Kraftsatsing droner» tester hele sykehusregionen i Västra Götaland hvordan droner kan lette og forbedre driften.

Prosjektet er en del av Innovasjonsplattformen VGR. Akkurat nå pågår det testing av en dronerelatert trygghetsløsning innen rettspsykiatrien ved Sahlgrenska Universitetssykehuset, Sveriges største sykehus.

Testprosjektet finansieres av Innovasjonsfonden.

Høyeste sikkerhetsnivå

På Rågården i Gunnilse nordøst for Göteborg ligger sykehusets avdeling for rettspsykiatri på et 16 hektar stort område. Her behandles pasienter som er dømt til behandling samt innsatte fra Kriminalomsorgen som har behov for høyt spesialisert psykiatrisk behandling.

Mange av pasientene kan være farlige. Institusjonen er et vernet sikkerhetsobjekt og har høyeste sikkerhetsnivå i det svenske systemet.

Rundt området finnes et gjerde som må kontrolleres regelmessig av sikkerhetspersonell. Men håpet er at droner i fremtiden kan overta denne arbeidsoppgaven.

– Akkurat nå er prosjektet i startfasen, og vi må overvåke på stedet samtidig som vi flyr. Medarbeidere får for tiden opplæring i å styre dronen. Men tanken er at vi skal kunne starte dronen direkte fra overvåkningsrommet, sier Oskar Holmberg, prosjektleder og sikkerhetsansvarlig ved Rågården, i en artikkel publisert av Sahlgrenska Sjukehuset.

Sikkerhetsansvarlig Oskar Holmberg. FOTO: Sahlgrenska Sjukhuset.

Sparer mye tid

Han mener at droner har potensial til å spare mye tid for sikkerhetspersonellet på stedet. For eksempel hender det av og til at utenforstående bruker den store parkeringsplassen til å øvelseskjøre på.

Holmgren mener at man med hjelp av dronen kan oppdage slike og rope ut beskjed fra dronens høyttalerne at området er et vernet objekt.

På den måten kan sikkerhetspersonellet bruke tiden sin på å være mer til stede blant pasientene og i virksomheten, ifølge Holmberg.

Kritikk

Droneprosjektet møter imidlertid kritikk.

– Å innføre et slikt inngripende tiltak for å håndtere et ressursproblem, er noe som virkelig kan stilles spørsmål ved, sier Moa Dahlin, dosent i offentlig rett ved Uppsala universitet til nyhetsbyrået TT, gjengitt av blant andre Dagens Medisin.

Dahlin forsker på blant annet tvangsbehandling,

Moa Dahlin, dosent i offentlig rett ved Uppsala universitet. FOTO: Uppsala universitet.

Hun understreker at det ifølge både regelverket for databeskyttelse og for tvangsbehandling må finnes et tydelig rettslig grunnlag for en slik overvåkning. Det skal også vurderes mindre inngripende tiltak og om inngrepet er nødvendig.

– Personene som skal overvåkes er i en sårbar situasjon og vil gjerne gjøre det som forventes av dem. Det er derfor ikke mulig å sikre at deres samtykke er frivillig, sier Dahlin.