Nytt antidronesystem til det danske Forsvaret

Løsningen skal koble sammen sensorene over hele landet og gi det danske Forsvaret og sivile myndigheter et felles situasjonsbilde i sanntid

Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) inngikk 19. august avtalen med danske Terma. Det nye systemet skal samle informasjon fra både eksisterende og fremtidige sensorer, bruke kunstig intelligens til å analysere dataene og hjelpe operatører med å prioritere hendelser som krever handling.

Målet er at Forsvaret og andre danske myndigheter raskere skal kunne oppdage, forstå og reagere på uønsket eller fiendtlig droneaktivitet.

– For å forsvare oss må vi kunne eliminere fiendtlige droner i vårt luftrom. Vi samler nå droneovervåkingen fra hele landet i sanntid, slik at vi effektivt kan reagere på mulige trusler, sier Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus i pressemeldingen fra FMI.

Skal bygge et felles dronesituasjonsbilde

Løsningen bygger på Terma Helion, som selskapet beskriver som en dansk-kontrollert digital ryggrad for operasjoner på tvers av militære domener.

Helion skal koble sammen distribuerte sensorer og systemer og omsette store datamengder til et felles operativt bilde. Informasjonen skal kunne brukes både lokalt ved den enkelte installasjonen og sentralt av danske myndigheter.

Kunstig intelligens skal støtte behandling, klassifisering og prioritering av sensordata. Hensikten er blant annet å redusere belastningen på operatørene og raskere skille relevant droneaktivitet fra fugler, annen lufttrafikk og falske alarmer.

FMI opplyser at systemet skal kunne brukes ved militære installasjoner, flyplasser, havner, energianlegg og annen kritisk infrastruktur. Avtalens verdi og planlagt tidspunkt for full operativ drift er ikke offentliggjort.

Teknologi med norsk tilknytning

Terma opplyser at den danske løsningen også skal integrere FACE-plattformen fra britiske OSL Technology, et selskap Terma kjøpte i 2025. FACE er et kommando- og kontrollsystem som samler og sammenstiller data fra radarer, radiosensorer, kameraer og andre deteksjonssystemer.

Teknologien har allerede en tydelig norsk tilknytning. Ifølge Termas presentasjon av avtalen leverer OSL Technology antidrone-systemer til flystasjonene på Ørland og Evenes gjennom en flerårig rammeavtale med Forsvarsmateriell. Selskapet har også vært hovedleverandør og systemintegrator for Heathrow lufthavns antidrone-system siden 2019.

FACE skal kunne behandle data både fra Termas egne radar- og overvåkingssystemer og fra sensorer og mottiltak levert av andre produsenter. Det betyr at Danmark i utgangspunktet ikke låses til én bestemt sensorleverandør.

Radar kan bli en del av løsningen

FMI har foreløpig ikke offentliggjort hvilke konkrete sensorer eller mottiltak som skal kobles til det nasjonale systemet. Terma har imidlertid flere egne produkter som er utviklet for nettopp denne typen oppgaver.

Ett av dem er SCANTER Sphera, en kompakt 3D-radar utviklet for å oppdage, følge og klassifisere små droner. Radaren benytter blant annet mikrodoppler og bevegelsesanalyse for å skille droner fra fugler og annen bakgrunnsstøy.

Ifølge Terma er radaren spesielt rettet mot nano-, mikro- og minidroner og kan brukes ved militærbaser, flyplasser, havner, energianlegg og grenseområder. Flere radarer kan kobles sammen for å dekke større områder.

Det er likevel ikke bekreftet at SCANTER Sphera inngår i den konkrete FMI-kontrakten. Systemarkitekturen åpner for at denne radaren – eller radarsystemer fra andre produsenter – kan integreres senere.

Samarbeider med MyDefence

Dagen etter offentliggjøringen av FMI-avtalen kunngjorde Terma også et utvidet samarbeid med den danske antidroneprodusenten MyDefence.

I løpet av 2026 skal selskapene etter planen integrere SCANTER Sphera med MyDefences RF-baserte deteksjonssensorer, jammere og IRIS kommando- og kontrollsystem. Radiosensorene kan oppdage signalene mellom en drone og fjernpiloten, mens radaren kan oppdage selve luftfartøyet – også dersom dronen flyr autonomt eller uten en tradisjonell radioforbindelse.

Terma og MyDefence beskriver samarbeidet som et første skritt mot en mer komplett dansk antidrone-løsning.

MyDefence-utstyret er ikke bekreftet som en del av FMI-kontrakten. Samarbeidet viser likevel hvilke typer sensorer og elektroniske mottiltak som teknisk kan kobles til den åpne arkitekturen Danmark nå etablerer.

Del av en større dansk satsing

Anskaffelsen kommer kort tid etter at det danske Folketingets finansutvalg støttet hasteanskaffelser av flere drone- og antidronekapasiteter.

Forsvarsministeriet viste da til erfaringene fra Ukraina og behovet for raskere å bygge opp både operative droner og systemer som kan beskytte danske styrker mot fiendtlige droner. Utgiftene skal dekkes innenfor rammene av forsvarsforliket for 2024–2033 og den danske Accelerationsfonden, ifølge Forsvarsministeriets kunngjøring fra juli.

Den nye Terma-avtalen gir Danmark først og fremst den digitale infrastrukturen som skal binde kapasitetene sammen. Sensorer og mottiltak kan deretter legges til etter hvert som trusselbildet og de operative behovene utvikler seg.