Fra «hybridangrep» til fugl på radar: Dansk politi fant ingen bevis for droner over København lufthavn

Dansk politi har avsluttet etterforskningen etter dronealarmen som stengte København lufthavn høsten 2025. Konklusjonen er oppsiktsvekkende: Politiet har ikke funnet bevis for at det faktisk var droner over flyplassen.

På pressekonferansen torsdag 25. juni sa chefpolitiinspektør Søren Thomassen, ifølge DR, at Københavns Politi verken kan bevise eller avvise om det var droneaktivitet i luftrommet. Men én ting kunne politiet slå fast: Det var fugler og insekter i luften.

Ifølge DR viser en gjennomgang utført av Danmarks Tekniske Universitet for politiet at fugler og insekter kan ha blitt forvekslet med droner i mange av henvendelsene. Dermed står politiet uten sikre dronedata fra Kastrup som kan dokumentere at det faktisk fløy droner over København lufthavn 22. september 2025.

Ifølge Københavns Politi har etterforskerne avhørt vitner, gått gjennom videomateriale og analysert tekniske data fra fly- og skipstrafikk. Formålet var å avklare om noen kunne holdes strafferettslig ansvarlige etter observasjonene. Det grunnlaget fant politiet ikke.

Lufthavnen: – Flysikkerheten har høyeste prioritet

Københavns Lufthavn noterer seg, ifølge DR, at det ikke har vært mulig å dokumentere droneobservasjonene den 22. september 2025.

Lufthavnen opplyser at den på dette tidspunktet hadde begrenset teknologi for å detektere droner. Stengingen av luftrommet var derfor basert på flere visuelle observasjoner av droner som skal ha befunnet seg over lufthavnen over flere timer.

Samtidig understreker Københavns Lufthavn at flysikkerheten har høyeste prioritet, og at det er fast prosedyre å holde tilbake eller innstille flytrafikken dersom det på noen måte kan reises tvil om sikkerheten.

Etter hendelsen har lufthavnen fremskyndet en allerede planlagt styrking av evnen til dronedeteksjon. Ved en lignende hendelse i fremtiden mener lufthavnen derfor at den vil stå bedre rustet til å underbygge visuelle observasjoner med teknisk dokumentasjon.

Allerede få dager etter hendelsen fortalte Dronemagasinet at det ifølge data fra FlightRadar og ADSB Exchange fløy et skolefly i en høyde under 400 fot to ganger over København lufthavn kvelden 22. september.

Avhørt vitner, undersøkt omfattende teknisk materiale

Ifølge Københavns Politi har etterforskerne avhørt vitner, gått gjennom videomateriale og analysert tekniske data fra fly- og skipstrafikk. Formålet var å avklare om noen kunne holdes strafferettslig ansvarlige etter observasjonene 22. september i fjor. Det grunnlaget fant politiet ikke.

På pressekonferansen torsdag 25. juni sa sjefspolitiinspektør Søren Thomassen, ifølge TV 2, at politiet «ikke kan påvise at det har vær droneaktivitet over Københavns Lufthavn». Samtidig understreket han at politiet heller ikke kan avvise det.

Dermed står Danmark igjen med en ubehagelig konklusjon: Landets mest omtalte dronehendelse er fortsatt ikke dokumentert som en dronehendelse.

På Flightradar kunne man 22. september i fjor følge treningsturen over Københavns lufthavn Kastrup samme kveld som det ble meldt inn mulige droneobservasjoner. FOTO: Skjermfoto/Flightradar.

Flere enn 7.000 meldinger

Ifølge Rigspolitiet mottok dansk politi mer enn 7.000 anmeldelser om mulige droneobservasjoner fra 22. september 2025 og utover. Mange av dem ble raskt forklart med andre objekter enn droner.

Oversikten fra politidistriktene, gjengitt av TV 2 og Ritzau, viser et tydelig mønster: Mange meldinger, få sikre svar – og ingen dokumentasjon som peker mot en samlet droneoperasjon.

Midt- og Vestjyllands Politi mottok mer enn 900 henvendelser fra borgere i perioden 25. september til 3. oktober 2025. Politiet kan verken bekrefte eller avkrefte at det var droner i politikretsen. I en stor del av sakene ble observasjonene med høy sannsynlighet forklart som helikoptre, fly eller satellitter.

Syd- og Sønderjyllands Politi har etterforsket en rekke anmeldelser, men opplyser at det ikke er funnet beviser for ulovlig droneflyvning av sikkerhetsmessig karakter. Fyns Politi mottok flere meldinger om mulig droneaktivitet, men ingen av hendelsene ga grunnlag for videre etterforskning.

Sydsjællands og Lolland-Falsters Politi opplyser at ingen av sakene har ført til konkrete siktelser. Midt- og Vestsjællands Politi har i noen saker med stor sikkerhet kunnet fastslå at det ikke var droner, men fly eller andre objekter. I andre saker har det ikke vært mulig å avgjøre hva borgerne observerte.

Bornholms Politi skriver at de ikke med sikkerhet har kunnet fastslå at det var ulovlige droner i noen av tilfellene. Flere observasjoner ble vurdert som fly, stjerner, planeter eller lignende.

Østjyllands Politi og Sydøstjyllands Politi har begge undersøkt relevante anmeldelser med blant annet radar- og teledata, videoovervåking og vitneforklaringer. Begge politidistriktene konkluderer med at det ikke har vært mulig å påvise eller avvise ulovlig droneaktivitet.

Nordjyllands Politi har undersøkt meldinger om mulig droneaktivitet over Palmestranden i Frederikshavn og Aalborg Lufthavn. Etter en grundig og langvarig etterforskning konkluderer politiet med at de verken kan påvise eller avvise om det var droneaktivitet.

«Hybridkrig mot oss selv»

Kontrasten til retorikken høsten 2025 er stor. Da København lufthavn ble stengt, ble hendelsen omtalt som et mulig angrep på kritisk infrastruktur. Politikere og myndigheter snakket om alvorlige trusler og mulig hybridkrig.

Nå skriver det danske forsvarsmediet OLFI at Danmark «har ført hybridkrig mot seg selv». Det er en skarp formulering, men den treffer et sentralt punkt: Når myndigheter og medier går raskere enn bevisene, kan selve alarmen bli en del av krisen.

Allerede i mars skrev TV 2 at sentrale kilder ikke hadde sett bevis for droneangrep, selv om danske politikere hadde sagt at Danmark ble angrepet. Politiets konklusjoner gjør dette til mer enn et kildebasert forbehold.

– Viktig lærdom for Norge

Den danske saken er ikke et argument for å ta dronevarsler mindre alvorlig, mener Anders Martinsen i bransjeorganisasjonen UAS Norway.

– Droner kan være en reell trussel mot flyplasser, energianlegg og militære installasjoner, men saken viser hvor avgjørende det er å skille mellom observasjon, mistanke og bevis, sier Martinsen til Dronemagasinet.

Han mener at for Norge er lærdommen tydelig.

– Når neste dronealarm kommer, må relevante aktører kunne svare raskt – men også presist. Hvis en mulig drone blir omtalt som et «angrep» før fakta er dokumentert, risikerer man å skape akkurat den frykten og usikkerheten en hybridoperasjon er ment å utløse.