Én million til sikkerhetsstudie om droner – frist onsdag

Luftfartstilsynet søker en ekstern og uavhengig samarbeidspartner som skal gjennomføre en systematisk og faktabasert gjennomgang av risikobildet på droneområdet.

Studien skal gi myndighetene et bedre beslutningsgrunnlag for sikkerhetsarbeid, utvikling av regelverk, risikobasert tilsyn og organisering av luftrommet. Den ferdige rapporten skal leveres innen 31. mars 2027.

Kvalitet teller mest

Leverandørene har frist til 19. august med å levere tilbud. Luftfartstilsynet legger størst vekt på kvalitet i konkurransen.

Kvalitet skal telle 90 prosent i evalueringen, pris 10 prosent. Leverandørens kvalifikasjoner og erfaring vektes med 35 prosent, mens forslaget til hvordan oppdraget skal løses teller 55 prosent.

Luftfartstilsynet krever blant annet dokumentert erfaring med sikkerhetsstudier, sivil luftfart, risiko- og analysemetodikk og behandling av hendelsesdata. Leverandøren må også kunne vise til tverrfaglig kompetanse og redegjøre for eventuelle bindinger til aktører i dronebransjen.

Den økonomiske rammen er satt til én million kroner. Av dette skal 65 prosent faktureres innen 1. desember 2026, mens de resterende 35 prosentene skal faktureres i 2027.

Begrenset kunnskap om hendelser

Luftfartstilsynet har pekt ut tre hovedtemaer for studien. Det første er sikkerhetsnivået og risikobildet i norsk dronevirksomhet, inkludert kvaliteten på dagens hendelsesrapportering.

Myndighetene mener det finnes begrenset systematisk kunnskap om hendelser og ulykker i dronesektoren. Studien skal derfor undersøke hvilke typer hendelser som oppstår, hvordan rapporteringsordningene fungerer, og om bransjen har utviklet en tilstrekkelig kultur for læring og erfaringsdeling.

Det andre hovedtemaet er integrasjon av droner i luftrommet. Her skal studien særlig se på situasjonsforståelse og koordinering mellom bemannet og ubemannet luftfart i det lavere luftrommet.

Effekten av U-space, geografiske UAS-soner, elektronisk synlighet og fjernidentifikasjon skal vurderes. Koordinering av luftressurser under beredskaps- og redningsoperasjoner er også trukket frem som et relevant område.

Det tredje temaet er hvordan dagens europeiske droneregelverk og tilsynsordninger fungerer i praksis. Studien skal blant annet vurdere godkjenningsregimet i spesifikk-kategorien og om det kan være behov for nasjonale tilpasninger eller presiseringer.

Mer komplekse droneoperasoner

Oppdraget har sitt utspring i arbeidet med stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet. Ifølge Samferdselsdepartementet tok flere sentrale aktører i luftfarten til orde for en helhetlig sikkerhetsstudie for droneområdet.

Innspillene viste blant annet til økende aktivitet i det lave luftrommet, mer komplekse droneoperasjoner og behovet for bedre kunnskap om samvirket mellom bemannet og ubemannet luftfart.

Departementet ga Luftfartstilsynet det formelle oppdraget gjennom et supplerende tildelingsbrev 8. juni. Samferdselsdepartementet skal dekke konsulentutgiftene, mens Luftfartstilsynet selv dekker kostnadene ved anskaffelsen og den faglige oppfølgingen.

Luftfartstilsynet skal være oppdragsgiver og følge studien gjennom hele gjennomføringsfasen. Relevante aktører, blant andre representanter for bemannet luftfart, droneoperatører, Avinor og andre fagmiljøer, skal involveres på en egnet måte.

Skal ende i konkrete tiltak

Sluttproduktet skal ikke bare beskrive dagens situasjon. Leverandøren skal også analysere risikofaktorer, vurdere mulige risikoreduserende tiltak og si noe om hvilken effekt tiltakene kan få.

Anbefalingene skal være konkrete, prioriterte og praktisk gjennomførbare. De skal kunne brukes i Luftfartstilsynets videre arbeid med sikkerhet, regelverk, tilsyn, luftromsorganisering, informasjonsdeling og samhandling.

Den endelige rapporten skal oversendes Samferdselsdepartementet.