Luftfartstilsynet foreslår å nesten doble årsgebyret for STS-operatører og innføre nye gebyrer for tilknyttede virksomheter. Forslaget kan bli en kraftig bremsekloss for utbyggingen av dronehoteller i Norge.

Luftfartstilsynet har sendt forslaget til gebyrforskrift for 2027 på høring. De fleste satsene foreslås økt med rundt seks prosent, men innen droneområdet er det særlig endringene for operatører i spesifikk kategori som skiller seg ut.

Den største prosentvise økningen gjelder droneoperatører som utelukkende benytter deklarerte standardscenarioer, STS. Her foreslås årsgebyret økt fra 6 500 til 12 000 kroner, en økning på 84,6 prosent. I tillegg kommer et nytt behandlingsgebyr på 5 000 kroner for STS-deklarasjoner.

For en ny operatør med én STS-deklarasjon innebærer forslaget dermed 17 000 kroner i gebyrer det første året, før eventuelle registreringsgebyrer.

Luftfartstilsynet begrunner endringene i høringsnotatet med behovet for bedre kostnadsdekning. Ifølge tilsynet medfører behandlingen av STS-deklarasjoner ressursbruk, og dagens gebyrnivå dekker ikke kostnadene i tilstrekkelig grad.

Store endringer i gebyrene siden 2021

En gjennomgang av de norske gebyrforskriftene de siste årene viser at kostnadene for droneoperatører har utviklet seg svært forskjellig.

For privatpersoner har registreringsgebyret økt relativt moderat, fra 180 kroner i 2021 til foreslåtte 240 kroner i 2027. For virksomheter har utviklingen vært en helt annen.

Frem til og med 2025 betalte privatpersoner og virksomheter samme registreringsgebyr. Fra 2026 ble det innført en egen sats på 1 500 kroner for virksomheter. Denne foreslås økt til 1 560 kroner neste år.

Det innebærer at årsgebyret for en virksomhet kan øke fra 230 kroner i 2025 til 1 560 kroner i 2027, tilsvarende en samlet økning på nærmere 578 prosent på to år.

Slik har de norske dronegebyrene utviklet seg fra 2021 til 2027:

Alle beløp er oppgitt i norske kroner. Årstallene lenker til de respektive gebyrforskriftene på Lovdata, mens 2027 viser til forskriftsutkastet. Tabellen viser ordinære årlige grunnsatser uten tilleggsgebyrer. STS-satsene fra 2021 til 2023 bygger på den tidligere ordningen for standardscenarioer og er ikke fullt ut sammenlignbare med den nyere STS-ordningen.

Det ordinære årsgebyret for en droneoperatør med operasjonstillatelse i spesifikk kategori har økt fra 20 000 kroner i 2021 til 32 000 kroner i 2026. Dersom 2027-forslaget vedtas, vil satsen være 34 000 kroner, en økning på 70 prosent siden 2021.

Gebyret for operatører med LUC har i samme periode økt fra 40 000 til 60 000 kroner og kan bli 63 700 kroner neste år.

Nye gebyrer også for politi, brann og redningstjenester

Også operatører innen sivil statsluftfart omfattes av gebyrforslaget. Etter at det nye regelverket for sivil statsluftfart trådte i kraft 15. juli 2026, kan blant annet politi, brannvesen og redningstjenester gjennomføre droneoperasjoner i en egen deklarert kategori. Ordningen krever ikke ordinær operasjonstillatelse, men operatørene må oppfylle kravene i forskriften og sende en deklarasjon til Luftfartstilsynet.

I gjeldende gebyrforskrift er årsgebyret for deklarert statsluftfart 7 000 kroner. Luftfartstilsynet foreslår å øke dette til 7 430 kroner i 2027. For operatører med tillatelse i spesifikk statsluftfart foreslås årsgebyret økt fra 15 000 til 15 900 kroner. Samtidig foreslås en egen sats på 30 000 kroner for statsluftfartsoperatører med LUC, som hittil ikke har hatt et særskilt årsgebyr i denne ordningen.

Forslaget innebærer også en økning i tilleggsgebyret for virksomheter som er tilknyttet en deklarert statsluftfartsoperatør, fra 2 000 til 2 120 kroner årlig. Samtidig innføres et øvre tak på 30 000 kroner for slike tillegg. For operatører i spesifikk statsluftfart foreslås et tilsvarende tak på 60 000 kroner.

Det er verdt å merke seg at deklarert kategori for sivil statsluftfart ikke er det samme som deklarert STS under de felleseuropeiske dronereglene. Forslaget om et nytt behandlingsgebyr på 5 000 kroner for STS-deklarasjoner gjelder derfor ikke automatisk deklarasjoner innen sivil statsluftfart.

Nye tillegg for operatører med tilknyttede virksomheter

En annen endring i gebyrforslaget gjelder operatører som lar andre virksomheter gjennomføre droneoperasjoner under deres tillatelser eller deklarasjoner, ofte omtalt som operatørhotell.

For deklarerte STS-operatører foreslås et nytt tilleggsgebyr på 3 000 kroner årlig per tilknyttet virksomhet, begrenset oppad til 60 000 kroner.

En STS-operatør med ti tilknyttede virksomheter vil dermed kunne få et samlet årsgebyr på 42 000 kroner, før eventuelle behandlingsgebyrer.

Også for operatører med ordinær operasjonstillatelse i spesifikk kategori videreføres ordningen med tilleggsgebyrer for tilknyttede virksomheter, med prisjusteringer. Satsen for inntil fem tilknyttede virksomheter foreslås eksempelvis økt fra 4 000 til 4 250 kroner per virksomhet.

Samtidig foreslås en egen gebyrstruktur for LUC-operatører med tilknyttede virksomheter. Luftfartstilsynet begrunner differensieringen med at ressursbruken ved oppfølging av LUC-operatører normalt er lavere enn ved ordinære operasjonstillatelser.

Flere mindre økninger – og endret betaling for utenlandske operatører

For ordinære operasjonstillatelser i spesifikk kategori foreslås årsgebyret økt fra 32 000 til 34 000 kroner. Dette dekker inntil to operasjonstillatelser. Tillegget for hver ytterligere tillatelse foreslås økt fra 5 000 til 5 310 kroner.

Gebyret for A2-eksamen øker fra 970 til 1 030 kroner, mens STS-eksamen øker fra 1 390 til 1 480 kroner.

Timesatsen for saksbehandling foreslås økt fra 1 700 til 1 810 kroner. Dette får betydning for blant annet søknader om operasjonstillatelser, der behandlingen faktureres etter medgått tid.

For utenlandske droneoperatører som søker om grensekryssende operasjoner i Norge, foreslås det å erstatte det faste behandlingsgebyret på 6 700 kroner med fakturering etter faktisk timeforbruk. Fire timers saksbehandling vil med den foreslåtte timesatsen koste 7 240 kroner.

Også gebyret for å søke om flyging i restriksjonsområder foreslås økt, fra 3 180 til 3 600 kroner. Denne bestemmelsen gjelder både bemannede og ubemannede luftfartøy.

Danmark tar 65 kroner for tre års registrering

En sammenligning med europeiske land viser store forskjeller både i gebyrnivå og hvordan registreringen administreres.

I Norge må droneoperatører betale årsgebyret i Flydrone.no for å opprettholde aktiv registrering. Operatørnummeret beholdes, men betalingen må fornyes hvert år. Dette må ikke forveksles med fjernpilotens kompetansebevis, som normalt er gyldig i fem år. Luftfartstilsynet beskriver ordningen her.

I Danmark har Trafikstyrelsen valgt en annen modell. Ifølge myndighetenes offisielle prisliste for droneområdet koster operatørregistrering 65 danske kroner i 2026, enten operatøren er privatperson eller virksomhet.

Registreringen gjelder i tre år, slik Trafikstyrelsen forklarer på registreringssiden for virksomheter.

Ved fornyelse må operatøren registrere seg på nytt og får et nytt operatørnummer. Det innebærer også at merkingen på dronene og eventuelt operatørnummeret i Remote ID-systemet må oppdateres.

Sverige har derimot en årlig avgiftsordning. Ifølge Transportstyrelsens prisliste betaler operatøren 190 svenske kroner for førstegangsregistrering og deretter en årlig registeravgift på 250 svenske kroner. Årsavgiften gjelder operatører som er registrert 1. januar.

Finland tilbyr registrering for ett, tre eller fem år, mens Tyskland krever et registreringsgebyr uten at den tyske luftfartsmyndigheten oppgir noen ordinær årlig registeravgift.

Dette koster operatørregistrering i seks europeiske land i 2026:

Tabellen viser de nasjonale myndighetenes publiserte priser for 2026. Alle prisbeløp er lenket til myndighetenes egne sider. Prisene er oppgitt i lokal valuta og er ikke justert for valutakurser. Tabellen gjelder operatørregistrering, ikke piloteksamener eller operative tillatelser.

Forskjellene er særlig tydelige for virksomheter. Mens en norsk droneoperatør organisert som selskap etter forslaget skal betale 1 560 norske kroner hvert år fra 2027, betaler en tilsvarende dansk virksomhet 65 danske kroner for en registrering som gjelder i tre år, etter dagens danske satser.

Også over en femårsperiode blir forskjellene betydelige. Dersom dagens danske gebyr opprettholdes, vil en virksomhet betale 130 danske kroner for to registreringsperioder som samlet dekker seks år. En norsk virksomhet vil med den foreslåtte satsen betale 7 800 norske kroner over fem år, forutsatt uendrede gebyrer.

Det understreker betydningen av hvordan medlemslandene har valgt å organisere og finansiere registreringen under det samme europeiske regelverket.

Betydelige forskjeller også i spesifikk kategori

Forskjellene er ikke begrenset til operatørregistrering.

I Sverige oppgir Transportstyrelsen i sin oversikt over spesifikk kategori at årsgebyret for en ordinær operasjonstillatelse består av et grunngebyr på 6 500 svenske kroner og et tillegg på 2 100 kroner per type operasjonstillatelse. For én tillatelse blir dette 8 600 svenske kroner årlig. Saksbehandlingen kommer i tillegg og faktureres med 1 700 svenske kroner per time.

For svenske STS-operatører er årsgebyret 6 500 svenske kroner pluss 2 800 kroner per deklarert standardscenario. I tillegg betales et behandlingsgebyr på 1 500 svenske kroner per deklarasjon.

Til sammenligning er det norske årsgebyret for en ordinær operasjonstillatelse 32 000 kroner i 2026 og foreslås økt til 34 000 kroner neste år. For rene STS-operatører foreslås altså 12 000 kroner årlig, med et behandlingsgebyr på 5 000 kroner per deklarasjon.

I Danmark er situasjonen annerledes. Ifølge Trafikstyrelsens gebyroversikt faktureres søknadsbehandling av operative tillatelser etter medgått tid, med en timesats på 1 300 danske kroner i 2026.

Gebyrene er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare, ettersom omfanget av tillatelser, tilsyn og myndighetenes oppfølging kan variere. Likevel illustrerer de at gjennomføringen av det felleseuropeiske regelverket har resultert i svært ulike nasjonale kostnadsmodeller.

Sikkerhetskrav bidrar til økte gebyrer

I høringsnotatet for 2027 opplyser Luftfartstilsynet at gebyrene i hovedsak foreslås økt med rundt 3,7 prosent for å kompensere for lønns- og prisvekst. I tillegg foreslås omtrent 2,5 prosent for å finansiere oppgaver knyttet til Part-IS, regelverket om informasjonssikkerhet i luftfarten.

Den samlede generelle justeringen blir dermed om lag 6,2 prosent.

Luftfartstilsynet viser også til at økt digitalisering og automatisering kan redusere behovet for manuelle arbeidsprosesser, men samtidig øke utgiftene til utvikling og drift av digitale løsninger.

Forskjellene mellom landene viser at myndighetene har valgt svært ulike løsninger for å finansiere registrering og tilsyn med dronevirksomhet. Dermed blir spørsmålet ikke bare hvor mye de norske gebyrene foreslås økt, men også hvordan kostnadene står seg mot andre europeiske lands gebyrmodeller.

Høringsfristen for gebyrforskriften 2027 er 4. desember 2026. Innspill sendes til Luftfartstilsynet og merkes med saksnummer 26/04040. Forskriften er foreslått å tre i kraft 1. januar 2027.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker.

En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innholdet før publisering. Redaksjonen har ansvaret for det vi publiserer.