Dansk droneredgjørelse klar – skjøt med hagle og håndvåpen mot det de mente var droner

Danske soldater skjøt med både haglgevær og håndvåpen mot det Forsvaret omtaler som antatte droner. Det kommer frem i den danske Forsvarskommandoens evaluering etter luftobservasjonene over Danmark høsten 2025.

Evalueringsrapporten er unntatt offentlighet, men et ugradert sammendrag er offentliggjort på det danske forsvarets hjemmeside. 

Redegjørelsens konklusjon om droneaktivitet i bygger i stor grad bygger på soldaters observasjoner, rapporter fra militære enheter og tekniske informasjoner. Forsvaret har ikke lagt frem en fysisk drone eller andre bevis. 

Den 2 oktober 2025 bekreftet det Danske Forsvaret at haglegevær fra produsenten Benelli ble levert i uke 39. Foto: Tue Skals/Forsvaret

«Meldingene spenner fra observasjoner av noe som for eksempel kan ha vært et seilfly, til andre tilfeller der det, basert på soldatenes rapporterte observasjoner og tekniske opplysninger, i flere tilfeller har dreid seg om droner.», skriver Forsvaret.

– Ikke en drone i hånden

Mangelen på bevis ble et tema da forsvarsminister Jeppe Bruus og forsvarssjef Michael Wiggers Hyldgaard fredag møtte pressen.

Ifølge Berlingskes livedekning presset journalister gjentatte ganger på for å få vite hva Forsvaret faktisk kunne dokumentere.

– Vi har ikke en drone i hånden, sa Jeppe Bruus flere ganger.

Forsvarssjefen forklarte at konklusjonene bygger på det soldatene hadde sett og meldt inn.

– Vi baserer våre konklusjoner på soldatenes observasjoner, sa Michael Wiggers Hyldgaard, ifølge Berlingske.

På spørsmål om hvordan Forsvaret kunne dokumentere at det var tale om droner, viste forsvarssjefen til alt fra øyeobservasjoner til termisk utstyr.

– Soldatene har observert, rapportert og handlet, sa han.

Nesten 200 meldinger om luftobservasjoner

Forsvarets evaluering dekker perioden fra 22. september til 6. oktober 2025. I denne perioden mottok man knapt 200 særskilte meldinger om luftobservasjoner fra egne enheter.

Det fremgår av oppsummeringen at meldingene var av varierende kvalitet. Forsvaret skriver også at det med stor sannsynlighet ikke var tale om droner i alle tilfeller.

Redegjørelsen beskriver et bilde der noen observasjoner kan ha vært noe annet, mens Forsvaret i flere tilfeller mener at observasjonene faktisk gjaldt droner.

På pressekonferansen forsøkte journalistene forgjeves å få forsvarsledelsen til å konkretisere hvor mange av de knapt 200 meldingene som faktisk var droner.

Skjøt med haglegevær

I Forsvarets oppsummering omtales en hendelse 26. september 2025 der en flystasjon mottok flere meldinger om droner over en periode på rundt seks timer.

De formodede dronene ble forsøkt nøytralisert med jamming. I ett enkelt tilfelle ble det også skutt med haglgevær.

Det fremgår av rapporten at det ikke senere ble funnet nedstyrtede droner i området.

43 skudd der Widerøe fløy

Den mest alvorlige hendelsen i redegjørelsen gjelder Borris øvelsesområde nord for Esbjerg vest i Danmark 28. september 2025.

Ifølge Forsvarets oppsummering oppdaget en medarbeider et flyvende objekt rundt klokken 20.05. Kort tid etter ble observasjonen kontrollert mot Flight Radar, som viste et kommersielt fly i 2800 meters høyde.

Rapporten navngir ikke flyet. Kort tid senere samme kveld observerte personell flere steder i leiren et flyvende objekt over området.

Objektet ble, ifølge rapporten, beskrevet som flygende i cirka 150 til 200 meters høyde.

Cirka klokken 20.20, etter at objektet hadde passert leiren og fløy ut over skyteområdet, ble det avfyrt 43 skudd fra flere skyttere med håndvåpen.

Forsvaret vurderer i rapporten at skuddene ble avfyrt innenfor de rammene og det befalingsgrunnlaget som gjaldt på tidspunktet.

Widerøe er ikke navngitt 

Hendelsen ved Borris har tidligere vært omtalt i danske og norske medier fordi et norsk passasjerfly fra Widerøe var i det samme luftrom i tidsrommet for hendelsen.

Det fremgår ikke av Forsvarets rapport om flyet som ble sett på Flight Radar var Widerøe-flyet. Rapporten omtaler kun et kommersielt fly i 2800 meters høyde.

Det fremgår heller ikke av rapporten om Forsvaret mener soldatene skjøt mot et Widerøe-fly. Tvert imot skriver man at det på tidspunktet for skuddene ikke var relevante flyvninger over Borris, og at det ikke vurderes som sannsynlig at det feilaktig ble skutt mot et bemannet luftfartøy.

Samtidig er det nettopp dette som gjør saken kontroversiell. Medier har tidligere dokumentert at et Widerøe-fly befant seg i luftrommet over området samme kveld. 

Forsvarets rapport beskriver på sin side et lavtflygende objekt over leiren, observert senere og i langt lavere høyde enn det kommersielle flyet som var synlig på Flight Radar.

Dermed er det en tydelig avstand mellom det medieomtalen har reist spørsmål om, og det Forsvaret konkluderer med i rapporten.

Medienes spørsmål handler om hvorvidt et passasjerfly i området kan ha blitt misforstått som en drone. Forsvarets forklaring er at skuddene ble avfyrt mot et annet objekt, observert lavere og senere, og at det ikke er sannsynlig at det ble skutt mot et bemannet luftfartøy.

Forsvaret erkjenner svakheter

Forsvarets oppsummering er også selvkritisk. Det fremgår at Forsvaret ikke hadde et godt nok system for å validere kvaliteten på meldingene, inkludert vurderingen av om observasjonene faktisk var droner.

Forsvaret endret også språkbruken underveis. I starten ble særskilte meldinger omtalt som «dronehendelser». Senere ble dette endret til «rapportering om luftobservasjon».

Det danske Forsvaret peker også på behov for bedre sensorer, bedre rapporteringsrutiner og bedre evne til å identifisere og følge små luftmål.