Kritikk preget Avinors dronehøst – nå ansettes CUAS-rådgiver

Det har vært en tøff høst for Avinors droneprogram. Gjennom flere medieoppslag har Avinor blitt kritisert for valg knyttet til dronedeteksjon og Counter-UAS – beslutninger som i stor grad ble tatt tilbake i 2022. Utlysningen av en ny rådgiverstilling kommer etter måneder med offentlig debatt om både anskaffelser, åpenhet og håndtering av dronedata.

Avinor søker en rådgiver eller seniorrådgiver som skal ha «en nøkkelrolle i arbeidet med dronedeteksjon og Counter-UAS (C-UAS)», heter det i stillingsannonsen. Stillingen skal bidra til å «vurdere, følge opp og gi faglige råd knyttet til tekniske løsninger, prosedyrer og forebyggende tiltak for å håndtere ulovlig droneaktivitet», samt støtte Droneprogrammets arbeid med integrasjon av droner i luftrommet.

Utlysningen kommer etter måneder med omfattende offentlig kritikk av Avinors drone- og deteksjonsstrategi.

Aftenposten: Valgte én leverandør – uten anbud

I september publiserte Aftenposten flere saker om Avinors valg av dronedeteksjonssystem. Avisen kunne dokumentere at Avinor hadde valgt teknologi fra kinesiske DJI, uten å gjennomføre en ordinær anbudsrunde, til tross for at 34 andre aktører hadde meldt interesse.

Aftenposten skrev videre at systemet Avinor tok i bruk «kun oppdager droner produsert av DJI», og stilte spørsmål ved både sikkerhet og effektivitet når majoriteten av droneaktiviteten i Norge skjer med ulike plattformer og produsenter.

I en annen Aftenposten-sak samme måned ble det også omtalt at dronedeteksjonssystemet ved Oslo lufthavn var ute av drift i 19 timer etter en dronealarm, noe som ifølge avisen reiste spørsmål om robustheten i løsningen.

Teknisk Ukeblad: – Problematiske valg

Teknisk Ukeblad fulgte opp Aftenpostens avsløringer blant annet i en kommentar, der redaksjonen beskrev Avinors valg av kinesisk droneteknologi som «problematiske», og pekte på både sikkerhetspolitiske og teknologiske utfordringer knyttet til å basere kritisk infrastruktur på én enkelt leverandør.

TU problematiserte også mangelen på konkurranse og åpenhet i anskaffelsen, og stilte spørsmål ved om Avinors tilnærming var i tråd med beste praksis for samfunnskritiske systemer.

Altinget og UAS Norway: Kritikk av manglende datadeling

Også håndteringen av dronedata har blitt gjenstand for kritikk. I Altinget ble det i høst omtalt et skriftlig spørsmål til regjeringen der det ble hevdet at Avinor ikke deler sensordata med politi og forsvar, til tross for at dette kan være relevant for nasjonal beredskap.

I 2024 publiserte UAS Norway en kommentarartikkel med tittelen «Avinor tilbakeholder dronedata. Det truer flysikkerheten», der organisasjonen argumenterte for at manglende deling svekker både situasjonsforståelsen i luftrommet og muligheten for effektiv samhandling mellom sivile og offentlige aktører.

Dronemagasinet: Avidrone-lanseringen som stoppet opp

Kritikken mot Avinor tiltok ytterligere i starten av desember, da selskapet lanserte den nye droneappen Avidrone. Dronemagasinet beskrev lanseringen som kaotisk, og skrev at dronepiloter «bare timer etter lansering fikk beskjed om å lande dronen umiddelbart».

I samme sak stilte Dronemagasinet spørsmål ved hvorfor Avinor lanserte en løsning som kort tid etter måtte settes på pause. Avinor forklarte til magasinet at det var meldt inn «en del bugs og feil i systemet», og at løsningen derfor ikke ble ansett som moden nok. Avinor sendte ut en pressemelding, i dronekretser omtalt som krisemelding hvor Avinor selv fortalte at Avidrone var utsatt på ubestemt tid.

Ny stilling med tydelig sikkerhetsprofil

I stillingsannonsen understreker Avinor at Droneprogrammet har «et særskilt ansvar for deteksjon og håndtering av ulovlige droner (Counter-UAS) for å ivareta sikkerheten i og rundt lufthavnene». Den nye rådgiveren skal blant annet utvikle strategier, bidra i anskaffelser av tekniske løsninger og støtte myndighetsdialog – både nasjonalt og internasjonalt.

At søkere må kunne sikkerhetsklareres til nivå hemmelig, og at bakgrunn fra politi, forsvar eller annen sikkerhetsorganisasjon vektlegges, tolkes av flere som et signal om at Avinor ønsker å styrke den sikkerhetsfaglige forankringen av dronearbeidet.

Hvorvidt ansettelsen markerer et reelt strategisk skifte, mer åpenhet, eller først og fremst er et svar på den omfattende mediekritikken, gjenstår å se. Søknadsfristen er 11. januar 2026.