Privat aktør kan få kontroll over restriksjonsområde

Luftfartstilsynet (LT) foreslår å godkjenne en søknad fra AirDodge om etablering av et restriksjonsområde i Lommedalen i Bærum som et testområde for U-space.

Søknaden går ut på å etablere et restriksjonsområde opp til 500 fot AGL og la AirDodge bruke dette i tidsrommet fra 07 til 19 hver dag i en tre måneders periode. Annen trafikk, i praksis droneoperatører med oppdrag i området, må da få tillatelse fra AirDodge før de kan fly.

Høring med tilsynets anbefaling

Luftfartstilsynet sender nå søknaden fra AirDodge ut på høring med frist 30. oktober. 

«Forutsatt at det ikke avdekkes vektige motforestillinger mot opprettelsen av restriksjonsområdet, anbefaler Luftfartstilsynet samlet sett at området opprettes.», heter det i høringsnotatet, 

Hvis søknaden blir godkjent får Norge for første gang et dedikert U-space-område der man skal teste hvordan digitale luftromstjenester kan bidra til tryggere og mer effektiv samhandling mellom droner og bemannet luftfart.

Europeisk initiativ

U-space er et europeisk initiativ for å sikre trygg og effektiv integrasjon av droner i luftrommet. Det bygger på en digital infrastruktur som gjør det mulig å overvåke, styre og autorisere droneflyvninger i sanntid.

I U-space kobles alle droneoperasjoner opp mot felles systemer som gir:

• identifikasjon av droner i sanntid
• oversikt over luftromsrestriksjoner
• automatiserte flytillatelser
• trafikkinformasjon for å unngå kollisjoner

I praksis betyr det at dronepiloter ikke bare får varsel om hvor de kan fly, men også får digitale tillatelser og løpende oppdateringer om annen trafikk. Målet er å skape en sikker plattform som gjør det mulig å utvide bruken av droner til alt fra varelevering til beredskapsoppdrag.

Norsk selskap

AirDodge er et norsk teknologiselskap som ønsker å posisjonere seg som leverandør av U-space tjenester, på engelsk service providers (USSP). Selskapet har ambisjon om å levere digitale tjenester både til droneoperatører og tradisjonell luftfart. 

Luftfartstilsynet skriver i høringsnotatet at  AirDodge ønsker å teste hvordan deres systemer kan fungere i praksis, i et kontrollert restriksjonsområde. 

Fokus er på kommersielle dronetjenester og såkalte «first responder»-applikasjoner, som for eksempel skogbrannovervåking eller transport av kritisk utstyr. Kun droner fra etablerte produsenter som DJI og Skydio vil bli tillatt i testområdet.

LT: – Viktige spørsmål

Luftfartstilsynet skriver at søknaden  reiser viktige spørsmål. For første gang kan en privat aktør få myndighet til å regulere hvem som får fly i norsk luftrom. LT  understreker at hensikten er å legge til rette for trygg testing, men peker på at dette innebærer en ny praksis – hvor deler av fritt luftrom midlertidig gjøres utilgjengelig for andre uten tillatelse fra AirDodge. 

Restriksjonsområdet legges dessuten innenfor allerede eksisterende restriksjonsområde EN R115 Oslo 5, noe som betyr at AirDodge må stanse aktivitet dersom det området aktiveres.

Dersom Norge skal ta steget inn i en fremtid der droner flyr rutinemessig i tettbygde strøk og i samspill med bemannet luftfart, kreves digitale løsninger som U-space, mener tilsynet. 

Luftfartstilsynet fremhever at et slikt testområde kan bidra til å identifisere utfordringer og utvikle tryggere rammer for droneoperasjoner i Norge. For næringslivet kan dette åpne døren for nye forretningsmodeller – fra varelogistikk og inspeksjonstjenester til beredskap og redning.

Norge ligger etter

Norge ligger etter flere europeiske land i å etablere U-space. Internasjonale prosjekter gir et innblikk i hva som kan være i vente:

• Sveits: Skyguide har gjennomført flere U-space-demonstrasjoner i Zürich og Genève (skyguide.ch)
• Spania: Galicia har vært testarena gjennom EU-prosjektet AMU-LED (sesarju.eu)
• Nederland: Amsterdam DroneLab har prøvd ut U-space i tettbygd bymiljø (amsterdamdroneweek.com)

Kjernen i U-space er fire tjenester: Droneidentifikasjon (Network ID), geo-awareness (oversikt over luftromsrestriksjoner), automatiserte flytillatelser og trafikkinformasjon i sanntid.

Målet er å åpne for mer komplekse droneoperasjoner i byområder, ved industri og i beredskap – samtidig som sikkerheten for alle aktører i luftrommet ivaretas.

Artikkelen er skrevet med hjelp av KI, men omskrevet og kvalitetssikret av Dronemagasinets journalist.