Forskningsprosjekt: Politiets bruk av droner reiser nye dilemmaer

Hvordan påvirker dronene politiarbeidet? Det er spørsmålet som forsker Jenny Maria Lundgaard ved Politihøgskolen jobber for å svare på.

Lundgaard har tilbragt nesten 400 timer sammen med politiets dronepiloter i politiet. 

– Teknologien er ikke nøytral – den former og formes av praksisene den inngår i, forklarer Lundgaard i en publikasjon fra Politihøyskolen.

Ute i felt har hun sett at droner ikke bare gir nye muligheter, men også reiser nye dilemmaer.

Flere dronepiloter fra Øst politidistrikt deltok tidligere i januar i en leteaksjon. FOTO: Hans O. Torgersen.

Forskeren har funnet at politiets bruk av droner ikke bare handler om passiv innhenting av fakta, men om alt som skjer i prosessen med å etablere faktaene man vil ha svar på i politioppdraget: bildene fra dronen skal ses, tolkes, og defineres. 

– Hvilke observasjoner blir forstått som alvorlige? Hvilke blir avvist som bagateller? Hvorfor?, spør Lundgaard.

Dronen – en aktør

Hun mener at dronen er ikke bare et verktøy – den er en aktør som påvirker hvordan situasjoner forstås og håndteres.

Dronen kobler sammen det som tidligere var atskilt: mennesker og teknologi, luftfartsregler og politiskjønn, bilder og beslutninger. Den gir tilgang til informasjon som ellers ville vært utilgjengelig. 

Lundgaard påpeker at dronen dermed også får stor påvirkningskraft og er med å bestemme hva som finner sted og hva en situasjon er, og dermed, hva som må gjøres.

Politiets dronepiloter er operative politifolk, med pistol i beltet, og kan også delta i skarpe aksjoner. FOTO: Hans O. Torgersen.

– Den påvirker og blir en del av politiblikket – et profesjonelt blikk utviklet gjennom erfaring og trening. Når droner brukes, deles dette blikket gjennom bilder og video. Men betyr det at alle ser det samme, spør Lundgaard.

Erfaringene viser at det ikke er så enkelt. Bilder vil alltid kunne tolkes ulikt, og ulike vinkler kan gi helt forskjellige forståelser av en situasjon.

Manipuleres

– Bilder manipuleres, med og uten intensjon, av teknologien, fotografen, den som redigerer – og av den som beskriver, sier Lundgaard. Hun forteller i artikkelen fra PHS om et eksempel fra egen forskning der politiet mente å kunne se på dronebilder at personer under en demonstrasjon bar på en potensielt farlig laser.

Dette kunne være farlig for dem rundt, og dermed aksjonerte politiet, og situasjonen eskalerte. Det viste seg å være helt unødvendig: det som så ut som en laser på bildene, var i virkeligheten en liten voldsalarm som kun lagde støy.

– Dronen hadde øyne på stedet, men ingen ører. Så den bidro til at man tolket situasjonen som noe mye mer alvorlig enn det som faktisk skjedde, forteller Lundgaard, og påpeker at dronen slik også kan fungere som en bråkmaker.

LES OGSÅ: 

• Politiet tester droner som første respons
• Ønsker 150 millioner til fjernstyrte droner i politiet
• Politiets droner har i 2023 funnet 50 savnede og bidratt til å redde liv