Politiet tester drone som første respons

To av DJI droneboksene er plassert på taket av politistasjonen i Sandvika i Bærum og på en øy i Indre Oslofjord.

Politiet bruker bare syv timer i uken på å fly drone fra disse to teststasjonene for drone som første respons (DFR), men dette gir verdifull kunnskap, ifølge Jørgen Lunde Ronge, lederen for politiets droneprosjekt.

– Det er med veldig lave ambisjoner vi gjør dette og så kan det fort hende det blir mer, men det er der vi starter tarter. Det er rett og slett fordi vi står i en situasjon der vi trenger å lære mer om hvordan vi skal bruke en sånn type kapasitet, sier Lunde Ronge til Dronemagasinet.

Politiets droneprosjekt har lenge jobbet med konseptet om drone som første respons, altså dronebokser plassert for eksempel på taket av politistasjoner. Derfra kan dronen rykke ut, styrt av en pilot som sitter et helt annet sted.

– Vi har jo jobbet med dette nå i flere år for å se hvordan vi skal alle rigge oss for dette nye konseptet. Det er jo en ny type å operere på. 

Jørgen Lunde Ronge presenterte under dronekonferansen UNC 2024 politiets planer for drone som første respons. FOTO: Fredrik Naumann/UAS Norway.

Politioperasjoner med dronestasjoner, drone i boks, brukes nå i den operative tjenesten mange steder i verden, blant annet i New York i USA og i Chula Vista i California, byen der dette føret ble tatt i bruk.

Allerede i 2020 gjennomførte norsk politi de første testene, selv om de ikke hadde noen dronebokser den gang.

– I stedet for å ha dronebokser, så satte vi folk og den teknologien vi trengte på hustak, for å teste selve det konseptuelle med å kunne fly ut mye mer effektivt og kjapt når noe har skjedd.  Allerede da så vi jo nytten, forteller Lunde Ronge.

Flyoperative konseptet

Siden da har politiets droneeksperter fulgt med på utviklingen av teknologien.

– Og så har vi hatt «drone in a box» stående på mer sånn hardware-test, blant annet for å validere sikkerhetssystemer.  Så har vi gjort et grundig forarbeid her med å komme frem til det flyoperative konseptet.

Når politiets droneleder snakker om å validere sikkerhetssystemer, dreier det seg om veldig mye.

– Det er både cybersikkerhet, flysikkerhet, ulike komponentene som vi nå bygger inn som flyradioreleer. Det er masse teknologi her. Det er jo ikke bare droneboksene. Det er jo masse støttesystemer for å sikre oss den oppetiden vi ønsker, og den tilstrekkelige graden av sikkerhetsnivå som vi ønsker. 

– Den ytelsen vi trenger

Samtidig har droneprosjektets folk på politiets nasjonale beredskapssenter utenfor Oslo jobbet med konseptvalgutredningen om luftkapasitet i politiet.

– Vi har sett på hva som skal til for at vi rent politioperativt skal få den ytelsen vi trenger. Da har vi gjort ulike regneøvelser og analyser av for eksempel hvor stor skal ett område være som en boks skal dekke. Hvor mye redundans, hvor mange bokser skal bygges inn? Hva skal responstiden være? 

Daværende justisminister Emilie Mehl og teknisk sjef Eyvind Grytting i politiets dronetjeneste ved politiets første drone-i-boks på det nasjonale beredskapssenteret i januar 2024. Modellen som da ble testet ut var DJI Dock1 med en DJI M30T Dock Version. FOTO: Hans O. Torgersen.

Samtidig har Lunde Ronge og hans kolleger hatt et nært samarbeid med andre deler av politiet, og da spesielt Finnmark politidistrikt. Det er knyttet opp mot hvordan de utfører sitt oppdrag med grenseovervåking.

– Der har vi et pågående prosjekt med den samme teknologien. Fordi vi jobber frem det konseptet der oppe, har vi parallelt bygd opp en tilsvarende løsning her nede til politioperativ bruk.

Politiets dronetjeneste har jobbet fram det flyoperative og regulatoriske konseptet.

Tett luftrom og over byer

– Det siste halve året har vi sett sånn ordentlig på hvordan det i praksis skal se når vi da opererer i ganske tett luftrom og over byer. Hvilke tiltak er det vi da skal putte på for at det skal ha en akseptabel risiko. 

Etter den forsiktige starten med et tjenestesett, som det heter i politiet, på syv timer, skal man gradvis utvide.

– Flyoperativt så har vi fortsatt ting vi lurer på og vi trenger å utvikle konseptet videre, men vi vet nå hvordan vi skal operere dette på en trygg nok måte. 

For politifolkene er det sentrale spørsmålet hvordan man skal få drone som første respons til å fungere best mulig som en del av hvordan man løser det enkelte politioppdraget.

Sikkerheten ved politiets droneoperasjoner i byer er viktig. Under Arendalsuka 2024 havarerte en av deres droner. Dronen hadde ikke fallskjerm og traff taket til kirken til venstre. Bilde her er tatt under Arendalsuka 2023 og viser ikke den aktuelle drone som havarerte. Foto:Anders Martinsen

Politiets normale responstid på alvorlige hendelser i urbane områder er i gjennomsnitt ti minutter.

– Da ser jo vi et mulighetsrom.  Når vi rigger dette så ønsker vi å bygge hele konseptet sånn at vi har en responstid, altså en tid fra politiet har fått vite om en hendelse til vi er på stedet med en dronekapasitet og har observasjon på stedet, på ett minutt per kilometer fra hvor den droneboksen står, sier Lunde Ronge.

Ambisiøst mål

Han kaller dette et «veldig ambisiøst mål», som de satte ganske tidlig i prosessen.

– Vi tror at verdien av en sånn type kapasitet er nettopp det man må være så utrolig tidlig på. Men dette tidsmålet utfordrer oss jo veldig.  Da må vi virkelig skru opp og ned på alt av brytere vi har i organisasjonen. Fordi det betyr jo i praksis at vi bare har jo tiden det tar å fly dit.

Alt annet som må gjøres, slik som risikovurderinger, spørsmål knytta til vær, luftrom og så videre, må håndteres  automatisk håndtert. 

– Sånn at dronepiloten bare har grønne, røde, gule lys på at «er jeg good? Kan jeg fly eller ikke?». Og så durer man av gårde, sier Lunde Ronge. 

NOTAM publiseres før testflyging

Under testperioden varsles andre brukere av luftrommet om at politiet flyr drone BVLOS, utenfor synsrekkevidde, med NOTAM.

Denne uken gjelder blant annet denne NOTAM-en, som varsler av politiet flyr BLOS fra Sandvika politistasjon. Andre brukere av luftrommet kan ringe politiets dronetjeneste for å koordinere flyvningene.

I tillegg til politiet er allerede Kristiansandregion Brann- og redning (KBR) i gang med fjernstyrte droneoperasjoner, som Dronemagasinet tidligere har skrevet om her