Nye regler for statlige droneoperasjoner

Statsluftfart faller utenfor EUs droneregler

Bakgrunnen er at de felleseuropeiske dronereglene ikke gjelder for statsluftfart. Oppdrag som utføres som del av myndighetsutøvelse – som politiarbeid, søk- og redning eller brannbekjempelse – må derfor reguleres gjennom nasjonale bestemmelser. Den nye forskriften etablerer et slikt rammeverk i Norge.

Sivil statsluftfart omfatter luftfartsoperasjoner som utføres i offentlig interesse og under myndighetsansvar, for eksempel politioperasjoner, redningsaksjoner, brannbekjempelse, grensekontroll og kystvaktoppgaver.

Behov for et eget norsk regelverk

Frem til nå har denne typen droneoperasjoner vært regulert gjennom en begrenset bestemmelse i den gamle norske droneforskriften fra 2015. I høringsnotatet til den nye forskriften påpeker Luftfartstilsynet at dagens regulering i praksis ikke har gitt et helhetlig regelverk, samtidig som teknologi og operasjonsformer har utviklet seg betydelig siden reglene ble laget.

Nytt system for risikobasert godkjenning

Den nye forskriften er derfor bygget opp etter samme struktur som EUs droneregelverk. Operasjoner deles i to hovednivåer. De enkleste operasjonene kan gjennomføres etter en deklarasjon til Luftfartstilsynet, mens mer komplekse operasjoner krever en operasjonstillatelse basert på en risikovurdering. Dette skal gjøre regelverket mer oversiktlig og samtidig gi myndighetene fleksibilitet til å tilpasse kravene til ulike typer oppdrag.

Hvem kan operere droner i statsluftfart

Samtidig presiserer forskriften hvem som kan drive statsluftfart med droner. Slike operasjoner kan bare utføres av norske myndigheter eller foretak registrert i Norge som har avtale med en offentlig virksomhet om oppdraget. Private operatører kan dermed fortsatt brukes, men bare når de flyr på vegne av en offentlig myndighet.

Krav om reell operasjonell kontroll

Forskriften inneholder også tydeligere krav til operasjonell kontroll. Luftfartstilsynet har erfart at enkelte offentlige virksomheter har latt egne ansatte fly på tillatelser som tilhører eksterne operatører. I det nye regelverket slås det fast at operatøren som har tillatelsen også må ha reell kontroll over flygingen og ansvaret for hvordan operasjonen gjennomføres.

Koordinering under rednings- og politioppdrag

I operative hendelser, som ved redningsaksjoner eller politioppdrag, skal droneflyging koordineres med innsatsledelsen. Ved søk- og redningsoppdrag er det Hovedredningssentralen som har ansvar for koordinering av luftressurser i området.

Krav til elektronisk identifikasjon – med unntak

De fleste droner brukt i statsluftfart skal også ha elektronisk identifikasjon, slik at andre aktører kan se informasjon om blant annet posisjon og operatør. Samtidig åpner forskriften for unntak dersom det er nødvendig for å gjennomføre oppdraget effektivt, for eksempel i enkelte politioperasjoner.

Nasjonalt regelverk – gjelder bare i Norge

Selv om mange av bestemmelsene bygger på EUs droneregler, understrekes det i veiledningen at regelverket er nasjonalt. Tillatelser gitt etter forskriften gjelder derfor bare i Norge. Operasjoner i andre land må fortsatt godkjennes av myndighetene der flygingen skal foregå.

Overgangsordning frem til 2027

Forskriften trer i kraft 15. juli 2026. Operatører som allerede har operasjonstillatelser etter tidligere regelverk kan bruke disse frem til 15. juli 2027, slik at aktørene får tid til å tilpasse seg de nye reglene.