Er høstjakten på dronene snart i gang igjen?

En kommentar av Anders Martinsen, daglig leder i UAS Norway

Det startet på Kastrup 22. september 2025. Meldinger om mulige droner stengte flyplassen, fly ble omdirigert, politikere snakket til tider med CAPS LOCK og mediene svarte med krigstyper.

På bemerkelsesverdig kort tid var «dronene over Kastrup» etablert som et faktum. Ett år senere er bildet langt mindre entydig. Dansk politi har etter måneders etterforskning ikke klart å dokumentere at det faktisk var droner over flyplassen. De kan heller ikke utelukke det.

Det er en vesentlig forskjell.

Etter Kastrup begynte hele Danmark å se opp. På ett enkelt døgn mottok politiet mer enn 500 meldinger om mulige droner. Til slutt var tallet passert 7.000 observasjoner. For størstedelen kunne politiet raskt konstatere at det med svært stor sannsynlighet var noe annet: rutefly, vindmøller og helt ordinære fenomener.

Når nesten 7.000 droner plutselig «dukker opp» i løpet av noen hektiske uker, forteller det kanskje mer om hva som skjer med en nasjon i høyspenn enn om aktiviteten i luftrommet.

Vi har sett mekanismen tidligere i Norge. Høsten 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina og sabotasjen mot Nord Stream, kom en strøm av meldinger om droner ved olje- og gassanlegg, flyplasser og annen kritisk infrastruktur. Regjeringen beskrev den gangen hvordan politiet mottok mange rapporter om droneobservasjoner ved norske anlegg og installasjoner.

Myndighetene skulle selvfølgelig ta meldingene alvorlig. Problemet oppstår når «noen har sett noe» blir til «det er observert en drone» før noen faktisk vet hva som er sett.

Selv statsministeren tok feil

Det kan skje den beste.

Statsminister Jonas Gahr Støre fortalte selv i en tale til Unio hvordan han en lørdag kveld gikk forbi Slottet sammen med vaktene sine og fikk øye på det han mente var en drone.

De ble stående og se på den. Støre begynte til og med å diskutere med vaktene om det var lovlig å fly drone der.

Etter rundt 30 sekunder kom fasiten.

Det var et Norwegian-fly.

Støre brukte selv historien til å understreke at et dronevarsel ikke betyr at det faktisk har vært en drone. I samme tale viste han til et anslag på 450.000 private droner i Norge.

Det siste er verdt å huske når mørket nå igjen senker seg over landet.

I Norge gjennomføres det daglig et stort antall helt lovlige og samfunnsnyttige droneoperasjoner. Droner inspiserer strømnett, omfattende mediebruk, transport og logistikkoppdrag, inspeksjon av broer og bygninger, kartlegger terreng, bistår nødetater, dokumenterer byggeprosjekter og brukes av offentlige etater, næringsliv og privatpersoner.

En drone på himmelen er derfor ikke først og fremst et avvik. Den er blitt en del av normalbildet.

Nå kommer høsten igjen

Snart kommer de tidlige skumringstimene tilbake for fullt. Ruteflyenes lys blir tydeligere, helikoptre beveger seg mot mørk himmel, og stjerner og planeter dukker frem samtidig som flere av oss igjen begynner å se opp.

Det skal neppe mange store oppslag om «ukjente droner» til før telefonene begynner å ringe.

Noen av observasjonene kommer til å være droner. Enkelte flyginger vil være ulovlige, og noen hendelser kan være alvorlige.

Men en drone kan være uønsket uten å være ulovlig. Den kan fly ulovlig uten å være en sikkerhetstrussel. Og lyset på himmelen kan fortsatt være et Norwegian-fly.

Det er denne læringen vi trenger å ta med oss fra Norge i 2022 og Danmark i 2025.

En observasjon er ikke en bekreftelse. En bekreftelse er ikke dokumentasjon på en trussel.

Før vi starter årets jakt på mystiske droner, bør vi kanskje begynne med det aller enkleste spørsmålet:

Er det egentlig noe unormalt her? Utgjør dronen en trussel? Er det et spørsmål om safety eller security? 

For med nær en halv million private droner i Norge er det etter hvert mer normalt å se en drone enn å tro at enhver drone er en trussel.

Denne høsten bør vi jakte på fakta før vi jakter på dronene.