Dronedata på høring – åpen strid om deling

Bak forslaget til ny forskrift skjuler det seg en flere år lang konflikt i norsk luftromsforvaltning: hvem skal ha tilgang til data om hvilke droner som detekteres i luftrommet og hvem som skal kunne dele dataene. 

Et annet spørsmål er om informasjonen utelukkende skal brukes til å avdekke ulovlig droneflyging, eller også til å muliggjøre mer avanserte og samfunnskritiske droneoperasjoner.

Forslaget til forskrift om deling av opplysninger i det tverretatlige samarbeidet mot ulovlig droneflyging ble sendt på vegne av Samferdselsdepartementet sent i oktober – relativt ubemerket for store deler av dronebransjen.

Høringen treffer likevel et ømt punkt, mener Anders Martinsen, daglig leder i bransjeorganisasjonen UAS Norway. 

Flere aktører sitter på data

– Stadig flere offentlige og etter hvert også private aktører sitter på detaljerte data om droneaktivitet. Samtidig har det manglet et tydelig, helhetlig og forutsigbart rammeverk for hvordan disse dataene faktisk kan deles og brukes, sier han.

De siste årene har dronedeteksjon økt kraftig. Lufthavnoperatører, eiere av kritisk infrastruktur, sikkerhetsmyndigheter og private aktører har investert i sensorer, fjernidentifikasjon og ulike former for situasjonsforståelse i luftrommet.

Regelverket har imidlertid ikke utviklet seg i samme tempo.

Luftfartstilsynet peker selv på at dagens regelverk ikke gir et samlet og tilgjengelig rammeverk for deling mellom aktører som i praksis må samvirke når mulig ulovlig droneflyging oppstår. 

– Dette har i realiteten ført til tilbakeholdenhet, sprikende praksis – og i noen tilfeller full stopp i samarbeidet, forteller Martinsen.

Avinor nektet å dele

Konflikten ble særlig tydelig i 2024. Etter at Avinor i lengre tid hadde nektet å dele data av hensyn til personvernet, valgte Luftfartstilsynet å fatte et formelt vedtak rettet mot Avinor.

I vedtaket slo Luftfartstilsynet fast at Avinor satt på informasjon som var nødvendig for at tilsynet skulle kunne føre effektiv kontroll med droneoperasjoner – også i åpen kategori. 

Luftfartstilsynet ba konkret om tilgang til data som gjorde det mulig å identifisere flyvninger, vurdere etterlevelse av regelverket og følge opp potensielle brudd.

Vedtaket var tydelig på at delingen var både nødvendig og forholdsmessig, og at hensynet til flysikkerhet og tilsyn veide tyngre enn Avinors tolkning av personvernhensyn. 

Parallelt med denne striden har politiet over flere år forsøkt å få tilgang til dronedata knyttet til blant annet samfunns- og flysikkerhet. Dette har utløst omfattende møtevirksomhet med påfølgende e-postutveksling mellom Avinor og politiet, der partene i praksis har lagt til grunn to ulike juridiske virkelighetsforståelser.

Vedtaket: I medhold av luftfartsloven § 13 a-1 første ledd påla Luftfartstilsynet Avinor å dele opplysninger om droneflygning med Luftfartstilsynet frem til 1. januar 2026. Foto: Faksimile fra vedtaket

Politiet ønsker dronedata

Politiet har argumentert for at dronedata i mange tilfeller ikke er personopplysninger, eller at de uansett kan behandles innenfor gjeldende regelverk når formålet er forebygging, beredskap og håndtering av alvorlige hendelser. 

Avinor har på sin side fastholdt at dronedata samlet sett utgjør personopplysninger, og at deling til politiets bredere samfunnssikkerhetsformål faller utenfor Avinors flysikkerhetsmandat.

Et viktig, men lite omtalt, aspekt ved høringen er at den ikke bare retter seg mot statlige aktører.

I forslaget til ny forskrift legger Luftfartstilsynet opp til at private aktører som sitter på dronedata, i gitte situasjoner frivillig kan dele informasjon. 

Dette er et tydelig signal om at myndighetene erkjenner at luftromsbildet ikke lenger kan forvaltes av én aktør alene. 

– Når eiere av kritisk infrastruktur, industriselskaper og kommersielle droneoperatører i økende grad både produserer og besitter relevante data, blir spørsmålet ikke om de skal inngå i samvirket, men hvordan. Det mener mange i bransjen, sier Martinsen. 

Strategisk satsing på nasjonalt dronesenter

Høringen kommer samtidig som det foregår en bredere strategisk satsing på droner og ubemannede systemer i Norge. I etterkant av statsbudsjettet for 2025 er det pekt på etableringen av et nasjonalt dronesenter som et virkemiddel for å styrke kompetanse, samordning og operativ evne på tvers av sektorer.

Et sentralt, og til dels nytt, perspektiv i høringen er nettopp dette: at dronedeteksjon ikke kun skal brukes til å finne «de som gjør noe galt», men også til å skape trygghet for dem som skal bruke luftrommet. 

Forslaget legger til grunn at rask og presis informasjonsdeling kan være avgjørende for å muliggjøre operasjoner der liv og helse står på spill – eksempelvis innen søk og redning, beredskap og annen samfunnskritisk virksomhet. Tilgang til relevante data i sanntid omtales som en forutsetning for trygg gjennomføring av slike oppdrag.

Høringsfrist er 1. februar 2026.