Kommune vil begrense droneflyging – har satt opp forbudsskilt uten lovhjemmel

I begrunnelsen for ønsket om nye restriksjoner viser ordfører Hanna Sverdrup (H) blant annet til flere år gamle saker og påstander om at innbyggere har forsøkt å skyte ned droner.

Den lille kommunen med 976 innbyggere ytterst i Lofoten ønsker å bli et nasjonalt testområde for digitale restriksjonssoner for droner.

I et brev til Luftfartstilsynet 10. juni 2026 beskriver ordføreren en situasjon der stadig flere turistdroner er blitt en belastning for innbyggernes privatliv, naturen og sikkerheten.

Kommunen ønsker blant annet restriksjoner over boligområder, ved kritisk infrastruktur og på det populære turmålet Reinebringen.

Fem-seks droner i lufta samtidig

Jim Finstad i Lofoten Drone er selv dronepilot og forteller om sine observasjoner til Dronemagasinet.

– Jeg har flere ganger sett at det hopper folk ut av biler og flyr opp dronene sine, det kan være være fem-seks droner i lufta samtidig. Det er sykt mange turister i Moskenes, sier han.

Dronemagasinet har tidligere fortalt om dronebilder fra Lofoten som åpenbart er tatt fra større høyde enn det som er lovlig for vanlige amatører, altså 400 fot/122 meter.

– Spesielt ved brua der man har utsikt til Rorbuene er det veldig mange som hiver opp droner. De flyr over folk og de gjør akkurat som de har lyst til, og så flyr de kjempehøyt, forteller Finstad.

Forbudsskilt som ikke kan håndheves

På Reinebringen har kommunen allerede forsøkt å begrense droneflygingen gjennom skilting, uten å ha den nødvendige rettslige forankringen.

I september omtalte Lofot Tidende saken under tittelen «Ulovlig droneforbud på Reinebringen».

Avisen fortalte om et møte 18. august mellom Moskenes kommune, Lofotodden nasjonalpark og Luftfartstilsynet. Her ble det gjort klart at kommunens eksisterende droneforbud på Reinebringen ikke var godt nok forankret i lover og regler.

For at kommunen skal kunne håndheve et slikt forbud, må det etableres en gyldig restriksjonssone.

Dermed er situasjonen på Reinebringen ikke ulik den Dronemagasinet tidligere har avdekket andre steder i Norge.

Allerede i 2021 skrev vi om ulovlige droneforbud ved Lindesnes fyr og Preikestolen.

Da understreket daværende seksjonssjef Bente Heggedal i Luftfartstilsynet at lokale aktører ikke på egen hånd kan forby ellers lovlig droneflyging.

Det grunnleggende prinsippet er fortsatt slik: At en grunneier eller kommune ikke ønsker droneflyging er ikke i seg selv tilstrekkelig til å innføre et rettslig bindende flyforbud.

Det betyr ikke at dronepiloter står fritt til å fly over folkemengder, forstyrre privatlivet eller utsette andre for fare. Slike forhold er allerede regulert gjennom eksisterende bestemmelser.

Viktig skille – Reinebringen ligger utenfor nasjonalparken

Et sentralt punkt i konflikten er forholdet til Lofotodden nasjonalpark. Der finnes det allerede et rettslig forbud mot droneflyging. Verneforskriftens § 10 forbyr bruk av droner, motordrevne modellfly og lignende, med mulighet for tillatelse etter søknad.

Men Reinebringen ligger utenfor nasjonalparken. Kart fra Luftfartstilsynets Dronesoner.no viser at det aktuelle området ikke er omfattet av den samme vernebestemmelsen. Det betyr at droneflyging kan være lovlig, forutsatt at operatøren følger øvrige regler.

Uforskammet, ikke ulovlig. De skrev Dagbladet på lederplass i juli om droneproblematikken i Lofoten. De etterlyste mer folkeskikk blant droneturistene. Illustrasjon: Dronesoner.no

Det er derfor en viktig forskjell mellom en flyging som er ulovlig fordi den bryter konkrete bestemmelser og en flyging som oppleves som sjenerende av mennesker på bakken.

Også reiselivssiden Reinebringen.no beskriver droneflyging som tillatt, men understreker at det er krevende å fly forsvarlig i områder med mange turister.

Politiet kan ikke bekrefte skyting

I brevet til Luftfartstilsynet beskriver ordføreren en dramatisk utvikling.

Kommunen skriver at innbyggere har forsøkt å skyte ned droner med gevær, og at konflikten har utviklet seg til et alvorlig sikkerhetsproblem.

Da NRK omtalte saken 8. juli, fortalte ordføreren også om innbyggere som hadde funnet fram våpen.

Nordland politidistrikt bekreftet overfor NRK at de hadde registrert mer enn 50 oppdrag knyttet til ulovlig droneflyging i Lofoten årlig de siste tre årene. Politiet opplyste samtidig at de ikke hadde registrert saker der personer hadde skutt ned eller truet med å skyte ned droner.

Påstanden om faktiske skyteforsøk er dermed ikke bekreftet gjennom politiets opplysninger i NRKs reportasje.

Det betyr ikke at trusler mot dronepiloter er ukjent i Lofoten.

I januar 2023 omtalte Lofotposten hvordan dronepilot Phillip André Halvorsen og daglig leder Inge Tamburaci Wegge i Lofoten Film Collective ble utsatt for drapstrusler under et lovlig filmoppdrag på Reine.

De fortalte at en lokal mann truet med å skyte dem dersom de kom tilbake. Hendelsen ble ikke anmeldt.

Saken illustrerer at konflikten også rammer profesjonelle droneoperatører som følger regelverket.

Stortinget

Også i Stortinget har situasjonen i Moskenes vært omtalt. I et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad (H) ble daværende samferdselsminister Jon-Ivar Nygård bedt om å vurdere om kommunene burde få myndighet til å bøtelegge ulovlig og sjenerende dronebruk.

I svaret 20. august i år viste statsråden til politiets og Luftfartstilsynets eksisterende ansvar, og til regjeringens arbeid med bedre håndheving.

Blant tiltakene som vurderes er muligheten for at Luftfartstilsynet skal kunne ilegge forenklede forelegg for mindre alvorlige overtredelser, samt tiltak for bedre fjernidentifisering av droner.

Ministeren varslet derimot ingen konkret beslutning om å gi Moskenes egen myndighet til å håndheve eller bøtelegge dronebruk.

Luftfartstilsynet har allerede gjennomført flere feltinspeksjoner i Lofoten, blant annet sommeren 2025 og 22. juli 2026.

Vil utrede nye restriksjonssoner

Etter møtet med Luftfartstilsynet 18. august ble neste steg å utarbeide konkrete sonekart og gjennomføre en lokal høring, før kommunen eventuelt sender en formell søknad.

En mulig løsning som ble diskutert, var en begrenset restriksjonskorridor langs trappen og på toppen av Reinebringen.

Det ble samtidig understreket at en eventuell sone ikke burde være større enn nødvendig, og at både høyde, bredde og hensynet til redningsoperasjoner måtte vurderes.

Dette samsvarer med prinsippene i luftromsforskriften: Nye restriksjoner skal begrunnes, og konsekvensene for øvrige luftromsbrukere må vurderes.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker. Denne artikkelen er redigert og skrevet ferdig av en journalist etter et forslag fra KI.