Forsvaret har utplassert dronesensorer i Kirkenes

Grenseområdene i Finnmark får dermed mer militær overvåking av luftrommet og denne gang spisset inn mot droner. Dette bygger på erfaringer fra droneaktivitet og droner på avveie i andre europeiske land de siste årene.

Regjeringen skriver i en pressemelding at Luftforsvaret har utplassert Nasams-sensorer i Kirkenes, og at Garnisonen i Sør-Varanger styrkes med over 30 soldater ut året.

Forsvarsdepartementet beskriver utplasseringen som forebyggende.

– Droner på avveie

– Vi har sett i andre land at droner kommer på avveie. Dette er noe Norge tar på alvor. Vi skal være forberedt, selv om vi ikke ser en forhøyet lufttrussel mot Norge eller befolkningen i Finnmark nå, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Sensorene skal oppdage og varsle om droner, samt gi et best mulig bilde av det som beveger seg i luftrommet i grenseområdene.

– Erfaringene fra Ukraina viser hvor viktig det er å ha god oversikt og få tidlig varsling. Dette er sensorer som vil styrke vår evne til å oppdage droner i Finnmark, sier forsvarsministeren.

For sivile droneoperatører betyr tiltaket først og fremst mer overvåking av luftrommet i området. Det er ikke opplyst at sensorutplasseringen i seg selv innfører nye generelle droneforbud, men Forsvaret samarbeider med politiet og andre totalforsvarsaktører om å håndheve restriksjoner i luftrommet når det vurderes som nødvendig.

Sensorer – ikke nødvendigvis missiler

Nasams er et norskutviklet bakke-til-luft-system, delvis utviklet av Kongsberg Defence and Aerospace. Store norske leksikon beskriver systemet som modulært: Det kan settes sammen på ulike måter, med blant annet ildledningssentral, radar, elektro-optiske og infrarøde sensorer og utskytningsramper.

Det som er meldt offentlig hittil handler om luftvernsensorer i Kirkenes-området. Det er ikke opplyst hvor mange sensorer som settes ut eller om utplasseringen også omfatter utskytningsramper og missiler.

Ifølge Store norske leksikon bruker norske Nasams-systemer blant annet AN/MPQ-64F1 Sentinel-radar og kan dele et felles situasjonsbilde mellom ildledningssentraler. Slike sensorer og nettverk er sentrale for å oppdage mål og gi tidlig varsel, også når formålet ikke er å avfyre missiler.

Nødvarsel kan bli brukt ved akutt fare

Når overvåkingssystemet om kort tid er operativt, vil politiet i Finnmark gjennomføre en øvelse sammen med Forsvaret. Som en del av øvelsen vil innbyggerne i relevante områder motta et nødvarsel, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Dersom droner på avveie kan utgjøre akutt fare for liv og helse i Norge, vil politiet sende nødvarsel til mobiltelefoner i berørte områder, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Varslet skal inneholde informasjon om hva mottakerne bør gjøre for å beskytte seg.

Myndighetenes råd er at det i mange situasjoner kan være tryggere å søke dekning der man er, enn å forflytte seg langt. Det kan bety å trekke ned i kjeller, bevege seg inn i bygningen og holde seg unna vinduer. Uten kjeller anbefales solide deler av bygget, for eksempel trappeløp.

Slik bruker vi KI: Denne artikkelen er skrevet av en journalist etter et forslag fra KI.

Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker.