U-space-undersøkelse fra Belgia og Nederland viser skepsis til betaling

Hvem skal betale for tjenestene som skal organisere fremtidens dronetrafikk? Og hvor stort er behovet blant operatørene akkurat nå?

Rapporten «Pricing the Sky: Analysing Real-World Demand for U-space Services» gir et innblikk i et marked der interessen for teknologiutviklingen foreløpig ikke følges av like tydelig betalingsvilje.

Undersøkelsen er gjennomført av Future Needs innenfor det EU-finansierte BURDI-prosjektet, med støtte fra SESAR Joint Undertaking. Over 80 prosent av de 42 respondentene kommer fra Belgia og Nederland. Det betyr at høyst åtte respondenter representerer andre land.

Funnene må derfor først og fremst leses som tidlige signaler fra disse to markedene, ikke som en representativ kartlegging av europeiske droneoperatører. (sesarju.eu)

Interesse for utviklingen – svakere betalingsvilje

Mer enn halvparten av deltakerne uttrykker sterk interesse for den videre utviklingen av U-space. Samtidig oppgir rundt 40 prosent at de foreløpig ikke har til hensikt å bruke eller betale for tjenestene.

Det er dermed et tydelig skille mellom interesse for konseptet og et konkret marked for betalte tjenester.

Blant respondentene foretrekker 43 prosent betaling per flygning. Bare 15 prosent velger månedlig abonnement, mens 18 prosent foretrekker en årlig avgift. Ytterligere 24 prosent ønsker gratis grunnfunksjoner med betaling for tilleggstjenester.

Forfatterne knytter dette til at mange forventer å bruke U-space ved enkelte oppdrag. Behovet oppstår når en flygning krever koordinering eller andre tjenester, og forsvinner når oppdraget er avsluttet. (sesarju.eu)

Slik fordelte respondentenes svar seg når de ble spurt om hvordan de foretrakk å betale for U-Space. Hovedvekten ønsket å betale pr flytur. Illustrasjon: White Paper

Kun 37 flygninger i norsk testområde

Også norske erfaringer tyder på at den praktiske interessen foreløpig er begrenset.

Som Dronemagasinet omtalte i september, ble det gjennomført bare 37 BVLOS-flygninger i testområdet for U-space i Lommedalen. Forsøket strakte seg over litt mer enn fem måneder, fra januar til juni 2026.

Ifølge Luftfartstilsynets oppsummering var deltakelsen fra andre norske operatører lavere enn forventet. Tilsynet fant det overraskende at flere ikke benyttet muligheten til å teste U-space og samtidige BVLOS-operasjoner.

Forsøket ga samtidig nyttig teknisk erfaring. Tilsynet viste blant annet til at samtidige operasjoner og nødprosedyrer fungerte.

Den lave aktiviteten dokumenterer begrenset oppslutning om akkurat dette forsøket. Den fastslår ikke hvor stort det fremtidige norske markedet blir, eller hvorfor operatørene uteble. (dronemag.no)

Norge har innført regelverket

U-space er digitale tjenester som skal støtte sikker droneflygning i særskilt utpekte deler av luftrommet.

Ifølge EASA består de fire obligatoriske tjenestene av flygeautorisasjon, informasjon om luftromsbegrensninger, nettverksidentifikasjon og trafikkinformasjon. Kravene gjelder i utpekte U-space-områder, og innebærer ikke at alle droneflygninger automatisk omfattes. (easa.europa.eu, easa.europa.eu)

Norge har allerede innført U-space-regelverket gjennom forskriften BSL A 7-3. Men et regelverk etablerer ikke i seg selv etterspørsel.

Erfaringene fra Lommedalen og undersøkelsen fra Belgia og Nederland reiser derfor et relevant norsk spørsmål: Hvor er behovet stort nok til at operatørene faktisk vil ta tjenestene i bruk? (luftfartstilsynet.no)

Må lønne seg i oppdraget

Sikkerhet er den viktigste forventede gevinsten blant respondentene i undersøkelsen, fulgt av operativ effektivitet. Tjenestekvalitet, tilgjengelighet og hvor komplisert løsningen er å bruke, påvirker også interessen.

Rapportens budskap er at teknologien må gi en tydelig gevinst i den daglige driften. Dersom arbeidet med å bruke tjenestene overstiger nytten, blir det vanskeligere å få operatørene med.

Overført til Norge kan det handle om raskere koordinering, mindre ventetid eller muligheten til å gjennomføre oppdrag som ellers ville vært vanskelige å få til. Dette er mulige norske bruksgevinster, ikke forhold undersøkelsen har målt.

For en operatør med daglige inspeksjoner kan en fast betaling være forsvarlig. For en virksomhet med sporadiske oppdrag kan betaling per flygning passe bedre. (sesarju.eu)

Et marked som fortsatt må dokumenteres

Forfatterne beskriver U-space som et marked i en tidlig utviklingsfase, med begrenset bruk, usikkerhet og høy følsomhet for kostnader. Rapporten peker på fortsatt offentlig støtte i oppstartsfasen og behovet for lave inngangskostnader.

Datagrunnlaget er likevel for lite og geografisk konsentrert til å gi en fasit for Norge. Undersøkelsen måler dessuten oppgitte forventninger og preferanser, ikke et etablert marked med dokumenterte kjøp.

For norske myndigheter og leverandører blir oppgaven derfor å dokumentere både behovet og verdien: Hvilke operasjoner trenger U-space, hvor, hva blir enklere for brukerne, og hvem skal betale?

De 37 flygningene i Lommedalen viser at tilgang til et testområde alene ikke var nok til å utløse stor aktivitet. Undersøkelsen fra Belgia og Nederland viser hvorfor det heller ikke er tilstrekkelig å vise til interesse for teknologien når fremtidige inntekter skal beregnes.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker. En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innhold.