Svensk dronebransje slår alarm: Regelverket kveler droneveksten – mange flyr ulovlig
Svensk dronebransje slår alarm: Tungvint regelverk kveler veksten og fører til tapte oppdrag. Samtidig oppgir over halvparten at de ikke følger dronereglene.– Bedrifter mister i dag oppdrag og hindres i å vokse på grunn av unødvendig administrasjon, sa Victoria Barrsäter, bransjeansvarlig i Svenska Drönarnätverket under åpningen av SAM – Swedish Air Mobility konferansen som blir arrangert i Stockholm denne uken.
Hun slår alarm etter at organisasjonen har kartlagt tilstanden i svensk droneindustri. I den nye rapporten Hur mår den svenska drönarbranschen? tegnes et bilde av en bransje med stort potensial, men betydelige hindringer for videre vekst.
Omtrent 80 prosent av virksomhetene som er registrert flyr hovedsakelig i åpen kategori. Bare 5,6 prosent oppgir at de opererer i spesifikk eller sertifisert kategori.
Samtidig utgjør droner mindre enn ti prosent av aktiviteten hos nær syv av ti virksomheter. Over 70 prosent fløy mellom én og 50 timer i løpet av 2025.
Norge har ti ganger så mange operative tillatelser relativt til antall operatører
| Land | Registrerte operatører | Operative tillatelser | Per 10.000 |
|---|---|---|---|
| Sverige | 52.516 | 32 | 6,1 |
| Norge | 34.429 | 219 | 63,6 |
| Danmark | 21.918 | 52 | 23,7 |
| Finland | 23.071 | 168 | 72,8 |
Tall fra EASAs og Transportstyrelsens felles datagrunnlag, august 2026. Ordinære operative tillatelser, eksklusive STS og LUC.
Forskjellen er betydelig. Sverige har flere registrerte operatører enn Norge, men langt færre tillatelser til avanserte operasjoner som flyvning utenfor synsrekkevidde.
– Flaskehalsen er ikke mangel på etterspørsel, men overgangen fra åpen til avanserte oppdrag, konkluderer rapporten.
Må søke om å dele dronebilder
Det særsvenske kravet om spridningstillstånd trekkes frem som bransjens største enkeltstående hindring. Ordningen innebærer at mange typer flybilder og filmopptak må godkjennes av Lantmäteriet før de kan deles eller publiseres.
Særlig foto- og mediebransjen rammes. Her vurderes kravet til 4,31 av 5 på skalaen over veksthindringer.
For de mer avanserte droneoperatørene er ventetiden hos Transportstyrelsen den største utfordringen, med en vurdering på 4,24 av 5. Rapporten omtaler en søknadskø på åtte måneder.
– Problemene har blitt stadig verre, sier Barrsäter, som i Transportföretagens pressemelding 20. oktober krever kortere behandlingstid og en gjennomgang av kravene om spredningstillatelse.
Bare halvparten følger alle reglene
Undersøkelsen avdekker også utfordringer med regeletterlevelsen. Bare 48,7 prosent oppgir at de følger regelverket fullt ut. Det er likevel en betydelig forbedring fra 27,9 prosent i 2025.
Tallene viser ikke hvor mange ulovlige flyginger som faktisk gjennomføres, men at mange operatører ikke oppfyller samtlige krav. Samtidig oppgir bare fem prosent at de har opplevd myndighetskontroll av dronetillatelsene.
Til tross for utfordringene har lønnsomheten bedret seg. Blant virksomheter med betydelig droneaktivitet oppgir 46,2 prosent økt lønnsomhet, nesten dobbelt så mange som året før.
Dermed tegner rapporten et paradoks: Etterspørselen og lønnsomheten er på vei opp, mens hindringene er størst for nettopp de operatørene som ønsker å utvikle mer avanserte tjenester.
Rapporten bygger på svar fra 378 svenske droneoperatører i perioden 25. juni til 3. august 2026.
Dermed tegner rapporten et paradoks: Bransjen blir mer lønnsom, men hindringene er størst for selskapene som ønsker å ta teknologien videre til mer avanserte og kommersielt attraktive oppdrag.
Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker. En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innholdet før publisering.