Vegvesenet bruker dronestasjoner mot skredfare

Under et dronekurs for offentlig sektor i Kristiansand fortalte ingeniørgeolog Hallgeir Dahle hvordan droner har gått fra å være ny teknologi til å bli et hverdagsverktøy for fagfolk som jobber med vei, skredfare og beredskap.

Statens vegvesen har brukt droner siden 2014. Ifølge Dahle har etaten rundt 200 piloter som flyr drone regelmessig, og virksomheten opererer i spesifikk kategori. Han oppga at Vegvesenet samlet har gjennomført over 25 000 droneflyginger siden oppstarten.

En nyere omtale fra Statens vegvesen oppgir at etaten har rundt 250 dronepiloter og disponerer cirka 200 droner. Der skriver Vegvesenet at droner allerede brukes innen drift, utbygging, beredskap og datafangst.

Dronemagasinet har tidligere skrevet om hvordan Statens vegvesen samlet dronevirksomheten og ønsket å øke bruken etter flere års erfaring med blant annet geodatafangst, geofag, ulykkesanalyser, kommunikasjon og bruinspeksjon.

Fagfolk bruker droner i jobben

Dahle understreker at Vegvesenet ikke først og fremst har bygget opp en egen gruppe med rene dronepiloter. Målet er at fagpersoner skal kunne bruke drone når behovet oppstår.

«Vi har ikke noen dedikerte dronepiloter, vi har fagfolk som bruker drone som sitt verktøy.»

Det gjelder blant annet ulykkesgransking, landmåling, bruinspeksjon og naturfare. Der det er mulig, velger etaten små droner. Dahle forklarer dette med lavere risiko og lavere kostnad dersom noe går galt.

For landmåling er kravene høyere. Da bruker Vegvesenet mer avanserte droner med bedre optikk, RTK posisjonering og kontrollpunkter på bakken. Dahle oppgir at nøyaktigheten i slike oppdrag kan komme ned på én til tre centimeter.

Dronestasjon på tilhenger

I arbeidet med skredfare har Statens vegvesen tatt i bruk mobile dronestasjoner.

En av løsningene består av en dock montert på taket av en skaphenger. Hengeren kan være selvforsynt med strøm fra solceller og aggregat, mens kommunikasjonen går via mobilnettet.

Stasjonen kan også ha webkamera og system for overvåking av luftrommet. Der det allerede finnes strøm, kan løsningen gjøres enklere med fast strømtilkobling, kommunikasjon over mobilnettet og luftromsovervåking.

Poenget er at dronen kan være tilgjengelig på stedet hele døgnet, mens piloten befinner seg et annet sted. Vegvesenet har blant annet gjennomført slike operasjoner fra Molde med dronestasjoner plassert på Dovrefjell, Strynefjellet, Vikafjellet og i Kåfjord.

«Ved hjelp av å bruke dronestasjonen får vi en enorm rekkevidde i forhold til kun å kjøre langs vei.»

På Dovrefjell tok dronen av ved jernbanen og fløy til et skredutsatt område rundt tre kilometer unna. Oppdraget var å ta bilder i et fast mønster som senere kunne brukes til å lage en 3D modell av terrenget.

Dahle beskriver forskjellen i tidsbruk som betydelig.

«Dette er fire timer fra mitt kontor. Hvis vi skulle dratt dit fysisk og gjort jobben, måtte vi ha brukt kanskje ti timer. Nå fikk jeg gjort det på en halvtime.»

Kåfjord ble en ny milepæl

I Kåfjord gikk det flomskred over E6 sent på våren eller tidlig på sommeren. Veien var stengt en periode, og noen dager senere oppsto det ny aktivitet i samme område.

Statens vegvesen valgte å frakte en dronestasjon fra Molde til Kåfjord for å kunne følge utviklingen daglig.

Alternativet ville vært å sende en dronepilot fra Tromsø, noe som kunne krevd en hel arbeidsdag for hver oppfølging. Samtidig gjorde ferieavvikling det vanskeligere å sikre tilgjengelig personell.

I Kåfjord ble dronestasjonen satt opp sammen med en dopplerradar som kunne detektere skred. Hengeren fungerte dermed som mer enn bare en base for dronen. Med strøm og kommunikasjon kunne den brukes som en mobil plattform for instrumentering og overvåking.

Bildeserier fra området gjorde det mulig å sammenligne utviklingen fra dag til dag. Ifølge Dahle viste dataene at det ikke skjedde vesentlige endringer i løsneområdet i perioden som ble fulgt opp.

«Ved å bruke dronestasjon her fjerner vi usikkerheten ved det å ikke ha data.»

Flomskred i Kåfjord førte til stengt vei og behov for tett oppfølging av området. Statens vegvesen brukte dronestasjon for å samle inn oppdaterte data og følge utviklingen uten å sende personell ut i terrenget hver dag. Foto: Politiet

Bygger videre på GEOSFAIR

Bruken av dronestasjoner henger sammen med forsknings og innovasjonsarbeidet i GEOSFAIR, som ble ledet av Statens vegvesen sammen med NGI og SINTEF.

Prosjektet utviklet metoder og strategier for å bruke instrumenterte droner som en del av beslutningsgrunnlaget ved vurdering av snøskredfare.

GEOSFAIR ble gjennomført i perioden 2021 til 2024, og sluttrapporten ble lagt frem i august 2025. Statens vegvesen skriver at dronestasjoner kan bli nyttige i operativ drift for fjernstyrte droneoperasjoner.

NGI skrev i 2025 at funn fra prosjektet viser at droner kan supplere og delvis erstatte kostbare helikopterturer, gi mer presise data om snøskred og bidra til raskere beslutninger, mindre usikkerhet og kortere stengetid.

Dronedata kan også inngå i arbeidet med aktiv skredsikring. På enkelte fjelloverganger har Statens vegvesen snøskredtårn som kan brukes til å løse ut skred kontrollert.

For å velge riktig tidspunkt trenger etaten oppdatert informasjon om forholdene i fjellsiden.

Statens vegvesen skriver at det i 2024 og 2025 ble montert 27 snøskredtårn på rv. 7 Hardangervidda, E134 Haukelifjell, rv. 15 Strynefjellet og rv. 13 Vikafjellet. Totalt sikrer 31 skredtårn disse fire fjellovergangene i Sør Norge.

Batteri, jus og snø setter grenser

Dronestasjoner løser likevel ikke alle utfordringer.

Dahle trekker frem batteritid, investeringskostnader, begrensninger i kamera og sensorer, luftromsrestriksjoner, vind ved avgang og landing og krevende vinterforhold med snø og ising.

Vegvesenet har foreløpig brukt optisk og termisk kamera i dronestasjonene. For arbeid med snø mener Dahle at lidar kan gi flere muligheter, blant annet fordi teknologien kan gi nyttige data også i mørket.

Selve dronestasjonen krever også vedlikehold.

I en tidlig test ble en stasjon montert på et rundt 70 centimeter høyt trestativ før juleferien. Da personellet kom tilbake, var stasjonen dekket av snø. Da lokket ble åpnet, kom snø inn i stasjonen og hindret lokket i å lukke seg igjen.

Eksempelet illustrerer at automatiserte systemer fortsatt må være konstruert og driftet for miljøet de skal fungere i.

For denne typen operasjoner må operatøren blant annet forholde seg til kravene i spesifikk kategori, risikovurdering og overvåking av luftrommet.

Dahle understreker også at automatisering ikke betyr at dronen opererer uten menneskelig kontroll. Flygingen må overvåkes, og piloten må kunne gripe inn når det er nødvendig.

«Å kjøpe en dronestasjon er bare en del av kostnaden.»

Den virkelige verdien oppstår når teknologi, operativ kapasitet, sensorer, kommunikasjon og fagkompetanse fungerer sammen. For Statens vegvesen kan det bety tilgang til ferske data fra skredutsatte områder uten at fagpersoner må bruke store deler av arbeidsdagen på å reise til stedet.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker.

En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innholdet før publisering. Redaksjonen har ansvaret for det vi publiserer.