Politiets nasjonale antidronesenter er åpnet – inviterer næringslivet til samarbeid

Torsdag 8. oktober åpnet statssekretær Joakim Øren i Justis- og beredskapsdepartementet politiets nye nasjonale kompetansesenter mot ulovlig droneflyging, National Counter-Drone Centre of Excellence.

Senteret skal bygge på eksisterende kompetanse og kapasiteter ved politiets nasjonale beredskapsressurser. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementets pressemelding skal relevante virksomheter og organisasjoner inviteres til å bidra med kunnskap og erfaringer.

I sin åpningstale fremhevet Øren industrien som en viktig samarbeidspartner. Han understreket behovet for økt informasjonsdeling mellom offentlige og private aktører, inkludert industrien, og inviterte relevante myndigheter og organisasjoner til å bidra med sin kompetanse. Ifølge statssekretæren er samarbeid på tvers av sektorer avgjørende for å redusere risikoen ved ulovlig droneaktivitet og styrke samfunnets beredskap.

– Ny teknologi og utvikling har gjort droner til et nyttig verktøy for politiet, men de kan også benyttes av andre aktører som ønsker å gjøre stor skade. Derfor må vi utvikle teknologi, ferdigheter og kapasitet som gjør oss i stand til å møte utfordringene på en effektiv måte. Da er samarbeid avgjørende, og når vi deler kunnskap og bygger kompetanse sammen, styrker vi samfunnets motstandskraft, sier Øren.

Skal samle kompetanse fra flere sektorer

Regjeringen varslet etableringen allerede i desember 2025. I pressemeldingen «Nye tiltak for å hindre ulovlig droneflyging» opplyste Justis- og beredskapsdepartementet at senteret skulle etableres ved politiets beredskapssenter på Taraldrud.

Senteret skal være en felles arena for kunnskapsdeling, rådgivning og informasjon om risikoreduserende tiltak knyttet til ulovlig droneflyging. Politiet skal lede arbeidet, men senteret skal også trekke på kompetanse utenfor politiet.

Dermed åpner regjeringen for at også organisasjoner, forskningsmiljøer og private teknologivirksomheter kan spille en rolle i kompetansesenterets arbeid. Det er imidlertid ikke beskrevet noen generell ordning for deltakelse eller tilgang til senterets tjenester.

Hensikten er å samle og dele kunnskap om dronetrusler, gi råd om risikoreduserende tiltak og styrke samfunnets evne til å forebygge og håndtere ulovlig droneaktivitet. Ifølge Øren skal økt samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet også bidra til bedre beredskap, håndteringsevne og et bedre grunnlag for politiske beslutninger.

Samtidig understreket statssekretæren at eiere av kritisk infrastruktur fortsatt har hovedansvaret for sikkerheten ved egne anlegg og virksomheter.

Regjeringen har tidligere pekt på at ulovlig droneflyging i Norge i stor grad skyldes uansvarlig hobbybruk i restriksjonsområder. I pressemeldingen fra desember 2025 understreket justisminister Astri Aas-Hansen at myndighetene samtidig må være forberedt på droner som benyttes til ulovlig etterretning, sabotasje og annen kriminalitet. Regjeringen økte også politiets budsjett med rundt 30 millioner kroner til investeringer i materiell mot ulovlig droneaktivitet.

Internasjonal konferanse med Avinor og INTERPOL

Åpningen ble markert under en konferanse om antidronetiltak, arrangert av politiet i samarbeid med Avinor og INTERPOL denne uken. Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund fra Samferdselsdepartementet deltok også.

PRIO-forsker Bruno Oliveira Martins, som i en årrekke har forsket på droneteknologi, sikkerhet og antidronesystemer, opplyser på LinkedIn at han åpnet konferansen og holdt et faglig innlegg. Martins har blant annet ledet forskningsarbeid om antidroneteknologi og dens betydning for Norge i en europeisk og NATO-relatert sammenheng.

I åpningstalen fremhevet Øren også betydningen av internasjonalt samarbeid. Regjeringen ønsker at kompetansesenteret skal bidra til utveksling av erfaringer og kunnskap på tvers av landegrensene, slik at Norge og samarbeidspartnerne står bedre rustet til å møte både dagens og fremtidens dronetrusler.

Slik bruker vi KI: Dronemagasinet bruker kunstig intelligens som hjelp til å gjennomgå dokumenter, bearbeide kildemateriale og forberede saker.

En redaksjonell medarbeider kontrollerer opplysninger mot kildene, leser gjennom og godkjenner alltid innholdet før publisering. Redaksjonen har ansvaret for det vi publiserer.