24 millioner til nytt droneprosjekt i helse-Norge
Nye forskningsmidler skal ta dronelevering i helsesektoren fra pilot til praksis. Nå samles alle fire helseregioner i ett nasjonalt prosjekt – med noen hvite flekker på kartet.Forskningsrådet har igjen valgt å satse på droneleveranser i helsesektoren. I tildelingen på slutten av 2025 innen helseinnovasjon er det satt av nær 24 millioner kroner til prosjektet Aero Aid – Drones for a more efficient Norwegian healthcare service, der målet er å teste og utvikle dronebasert transport av medisinsk materiale mellom helseinstitusjoner.
Prosjektet ledes av det norske droneselskapet Aviant, og samler for første gang helseforetak fra alle de fire helseregionene i et felles forsknings- og pilotlprosjekt. Tidligere har det vært enkeltstående tester og regionale initiativer.
Partnere i Aero Aid-prosjektet
Ifølge prosjektbeskrivelsen skal Aero Aid gjennomføres i alle fire helseregioner, med piloter knyttet til flere sykehus og helseforetak. Det betyr at både nord, vest, sør-øst og midt-Norge er representert i prosjektet.
Ifølge prosjektbeskrivelser publisert av deltakende helseforetak og Forskningsrådet ledes Aero Aid av det norske droneselskapet Aviant, som har rollen som prosjektansvarlig. SINTEF deltar i prosjektet som forskningspartner. Videre deltar flere helseforetak fra ulike helseregioner, blant annet Helgelandssykehuset HF, Helse Fonna HF, Vestre Viken HF og St. Olavs hospital HF, som bidrar med kliniske miljøer og operative testarenaer. I tillegg er Norsk Luftambulanse Teknologi oppført som partner i prosjektet. Prosjektet er finansiert gjennom Forskningsrådets Pilot Helse-program og har som mål å teste og utvikle dronebasert transport av medisinsk materiale mellom helseinstitusjoner.
Det nye prosjektet bygger på flere år med tidligere initiativer – både fra Aviant og andre aktører, blant annet Airlift Solutions og Dronebud Solutions, hvor også selskapet Senseloop var involvert – der droner har blitt brukt til transport av blant annet blodprøver, diagnostiske prøver og medisiner.
Tidligere har slike prosjekter ofte vært:
- Lokale piloter
- Tidsavgrensede tester
- Avhengige av særskilte dispensasjoner
Det som er nytt nå, er at Forskningsrådet legger til rette for systematisk kunnskapsbygging, der teknologi, regelverk, sikkerhet, helsebehov og drift vurderes samlet – og på tvers av regioner.
Aero Aid skal ikke bare vise at droner kan fly, men om de faktisk gir:
- Tidsbesparelser i klinisk hverdag
- Bedre ressursbruk i helsetjenesten
- Økt robusthet i logistikk og beredskap

En drone fra Aviant gjøres klar til start. FOTO: Otto Johnsen Foto / Aviant.
Teknologien er mer moden
Hvorfor kommer satsingen nå? Langdistanseflyging uten visuell kontakt er i ferd med å bli operativt mulig innenfor gjeldende regelverk, noe som er avgjørende for helselogistikk.
Sykehus og helseforetak melder om økende press på transport, særlig mellom mindre enheter og større sykehus. Rask transport av prøver kan få direkte betydning for diagnostikk og behandling.
Erfaringene fra tidligere droneleveranser – både under pandemien og i ordinær drift – har redusert usikkerheten rundt sikkerhet, presisjon og regularitet.
Erfaring med langdistanse droner
Flere av deltakerne i prosjektet har over flere år bygget erfaring med langdistanse droneoperasjoner i Norge, både innen kommersielle leveranser og medisinsk transport.
I Aero Aid-prosjektet skal Aviant stå for flyvningene, samtidig som løsningene tilpasses helsesektorens krav til sikkerhet, sporbarhet og kvalitet.
Laboratoriemiljøet ved Bærum sykehus var blant de første i Norge med å teste ut transport av blodprøver med droner tilbake i 2022.
Medisinsk forsvarlig
– Vi gjorde et forskningsprosjekt der vi transporterte blodprøver fra Sunnaas sykehus og til Blakstad sykehus. Parallelt med dronetransporten ble prøver som var tatt fra samme pasient, kjørt med bil. Deretter analyserte vi prøvene for å se om det var forskjell basert på hvordan prøvene ble transportert, forteller Merete Rasmussen Ueland, seksjonsleder for medisinsk mikrobiologi ved Bærum sykehus, i en pressemelding fra Vestre Viken helseforetak.
Funnene fra prøveprosjektet ble publisert som en vitenskapelig artikkel. Hovedfunnene var at det var lite forskjell på analyseresultatene basert på hvordan de var transportert. Funnene indikerer at transport med drone er medisinskfaglig forsvarlig.
At én operatør får ansvar for flyginger på tvers av regioner, gir også prosjektet sannsynligvis en viktig test av skalering og standardisering – et av de store spørsmålene for dronelevering i offentlig sektor.
Med Aero Aid kan Norge et steg videre fra «spennende pilot» til «nasjonal vurdering». Spørsmålet mange nå stiller seg er om det denne gangen vil gå fra test til tjeneste.