Samferdselsdepartementet: Droner skal ha prioritet når liv og helse står på spill 

Bransjeorganisasjonen UAS Norway tok opp dette temaet i et brev til Samferdselsdepartementet 19. juni:

– Hva slags prioritet skal nødetater få når de ønsker å bruke droner i kontrollert luftrom – og da gjerne i høyder over 400 fot – under oppdrag der liv og helse står på spill?

Spørsmålet gjaldt i første rekke flyvninger innenfor kontrollert luftrom der det ytes lufttrafikktjeneste, slik som i dag håndteres av Avinor og Saerco.

Anders Martinsen, administrerende direktør i UAS Norway, viste i brevet til usikkerhet hos begge aktører, som i praksis må håndtere trafikkledelsen under slike situasjoner.

I brevet viste UAS Norway til Norsk Luftromsstrategi, hvor det allerede står at flygninger knyttet til politi- og tolloppdrag, søk og redning, samt annen krisehåndtering har prioritet fremfor kommersiell trafikk. Spørsmålet var derfor om dette også gjelder for droner – og om det gjelder over 400 fot AGL (Above Ground Level). 

Formålet bestemmer

I sitt svar 1. september slår departementet fast dette prinsippet:

«Utgangspunktet for lufttrafikktjenestens prioriteringer i slike tilfeller er at formålet med aktiviteten skal vektlegges mest, uavhengig av om luftfartøyet som benyttes er bemannet eller ubemannet. Dette gjelder også … for operasjoner over 400 fot AGL, dersom det er behov for å operere ubemannede fartøy høyere enn dette for effektiv oppdragsløsning.»

Departementet viser samtidig til Meld. St. 15 (2024–2025), der det understrekes at ubemannede luftfartøy skal anerkjennes som en integrert del av luftfarten og et viktig verktøy i samfunnets beredskap. 

Her styrer en av dronepilotene i Kristiansand brann og redning dronen med software og har en RC som backup. Fremover bør han kunne få prioritet i luftrommet og fly høyere enn 400 fot, mener Samferdselsdepartementet. Foto: Anders Martinsen / UAS Norway

Relevans – flere steder i Norge

• Diskusjonen er ikke teoretisk, men høyst aktuell:Gjerdrum-skredet (2020): Her ble droner brukt intensivt til søk og redning i samarbeid med Hovedredningssentralen. Erfaringene viste både potensialet og utfordringene med rask luftromstilgang i et presset område.
• Kristiansand (2023–24): Prosjekter med fjernstyrte droneoperasjoner for nødetater har synliggjort behovet for fleksibel luftromstilgang og rask prioritering når beredskapsoppdrag pågår.
• Nord-Norge: Flere redningsaksjoner i krevende terreng har vist at høydeflyvninger med droner gir et helt annet situasjonsbilde enn fra bakkenivå, noe som kan være avgjørende i søk etter savnede. 

Behov for klare prosedyrer 

Selv om prinsippet nå er bekreftet, peker departementet på at det trengs mer detaljerte føringer:

«Departementet vil oppfordre lufttrafikktjenesten til å utarbeide mer detaljerte føringer eller kriterier som kan understøtte de overordnede prinsippene i prioriteringslisten.»

Dette vil være viktig for Avinor, Saerco og nødetatene som skal samarbeide i praksis når droner raskt må settes inn i akutte situasjoner. 

En av dronene til brann- og redningsetaten i luften over Kristiansand. Store deler av sørlandsbyen ligger innenfor 5-kilometersonen fra Kjevik lufthavn. FOTO: Anders Martinsen / UAS Norway

Et gjennombrudd for nødetatene

– Avklaringen markerer et viktig skritt i utviklingen av norsk luftromsforvaltning. Med dette signalet kan nødetatene planlegge og trene med visshet om at droner vil ha samme prioritet som bemannede luftfartøy når liv og helse står på spill, sier Anders Martinsen til Dronemagasinet. 

Martinsen mener at svaret fra Samferdselsdepartementet er et gjennombrudd for nødetatenes bruk av droner.

– For dronebransjen betyr det også en formalisering av dronens rolle som en «flyvende kikkert» – et verktøy som, når situasjonen krever det, skal få nødvendig prioritet selv i kontrollert luftrom og over den tradisjonelle 400 fots grensen.