Regjeringens «Plan for Norge» – dronedeteksjon blir en del av nasjonal beredskap
Dronedeteksjon blir et ledd i den nasjonale beredskapen og det skal åpnes et nasjonalt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging. Politiet har allerede fått 30 millioner kroner til innkjøp av utstyr.Statsminister Jonas Gahr Støre la mandag frem regjeringens «Plan for Norge». Planen trekker opp hovedlinjene for regjeringens prioriteringer fremover.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) forteller til TV 2 at i forbindelse med dette skal det åpnes et nasjonalt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen utfordrer oss. Den er alvorlig. Vi skal styrke vår motstandskraft mot sammensatte trusler som ulovlig droneflyvning, sier justisministeren til TV 2.
Etter en høst hvor flere droneobservasjoner har fått konsekvenser for flytrafikken i landet – og ute i Europa – ser regjeringen behov for et bedre bilde av situasjonen vi står i, skriver TV 2.
Juistisdepartementets pressevakt forteller til Dronemagasinet at det kommer en pressemelding om dette i løpet av mandag.
30 millioner til politiet
Allerede i slutten av november kunngjorde regjeringen en ekstra bevilgning til antidroneutstyr til politiet:
– Politiet har kapasitet på dronebeskyttelse, herunder deteksjon av droner og mulighet for mottiltak. Midlene fra Regjeringen skal benyttes til materiell innenfor hele denne porteføljen, fortalte seksjonssjef John-Magnus Løkenflaen i Politidirektoratet til Dronemagasinet.
Han viser til at teknologiutviklingen på området går svært fort.
– Det er krevende å opprettholde og videreutvikle politiets evne til å løse oppdrag knyttet til dronehendelser. Midlene vil dermed være et viktig bidrag som styrker politiets evne til å håndtere ulovlige droneflyvninger.
Stadig tydeligere
Bakgrunnen er et behov som over tid har blitt stadig tydeligere. Dronehendelser kan oppstå raskt, berøre flere sektorer samtidig og kreve koordinert respons fra både sivile og militære aktører, politi, luftfartsmyndigheter og eiere av kritisk infrastruktur.
Manglende felles situasjonsforståelse har i flere sammenhenger blitt pekt på som en utfordring. Et nasjonalt dronedeteksjonsinitiativ vil i denne sammenhengen handle om å styrke evnen til å oppdage, verifisere og forstå droneaktivitet som kan utgjøre en risiko – og å sikre at relevante aktører har tilgang til et mest mulig samordnet situasjonsbilde når hendelser oppstår.

Politiets droneradar på plass under et av besøkene av amerikansk hangarskip i Oslo. FOTO: Hans O. Torgersen.
Spørsmålet om dronedeteksjon har vært behandlet i flere statlige prosesser de siste årene. I Meld. St. 15 (2024–2025) om samfunnssikkerhet og beredskap viser regjeringen blant annet til at det i 2023 ble etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere tiltak mot ulovlig droneflyging, herunder behovet for bedre koordinering og nasjonale løsninger.
Samtidig har arbeidet med regelverk gjort diskusjonen mer konkret. Luftfartstilsynet har sendt på høring et forslag til ny forskrift om deling av opplysninger i det tverretatlige samarbeidet mot ulovlig droneflyging.
I høringen skriver tilsynet at det er behov for «en klar og forutsigbar adgang til å dele nødvendige opplysninger mellom berørte aktører», og at formålet er å sikre «effektiv og lovlig informasjonsflyt» når uønsket droneaktivitet skal forebygges, avdekkes eller håndteres.
Dette arbeidet med regelverket berører kjernen i det som ofte omtales som et nasjonalt dronedeteksjonsenter: Ikke bare tekniske sensorer, men hvordan data kan sammenstilles, deles og brukes på tvers av sektorer innenfor klare juridiske rammer.
Også politisk har dette vært et tema. I offentlig omtale av skriftlige svar til Stortinget har statsråden pekt på at arbeidet med å forbedre håndteringen av ulovlig droneflyging vil bli fulgt opp videre.
«Plan for Norge» gir ikke noe svar på hvordan et nasjonalt dronedeteksjonsinitiativ eventuelt skal organiseres. Om dette blir fulgt opp gjennom et tydelig mandat, en konkret etablering eller videre utredning, vil avhenge av oppfølgingen i departementene og i kommende budsjett- og regelverksprosesser.
Det som likevel fremstår klart, er at dronedeteksjon nå i større grad behandles som et nasjonalt beredskapsspørsmål, og ikke bare som et teknologisk eller anliggende for dronesektoren.