Det var Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) som grep fatt i problemstillingen i sin årsmelding for 2022. Utvalget vurderte PSTs (Politiets sikkerhetstjeste, red.anm.) bruk av droner til å samle inn informasjon i forebyggende saker.
Utvalget uttalte at det følger av politiloven at PST kan bruke «fastmontert» kamera, men ikke mobile kameraer. På dette grunnlaget rettet utvalget skarp kritikk mot PST for «å ha brukt en skjult overvåkingsmetode», altså droner, uten hjemmel i lov.
Krevende å ikke kunne bruke droner
PST understreker i sitt høringssvar at det er svært viktig at landets sikkerhets- og etterretningstjeneste kan benytte moderne og effektive metoder i arbeidet med å forebygge og avverge alvorlig kriminalitet.
Tjenesten understreker at det er «krevende» at man i en tid preget av pågående krig i Europa ikke kan benytte droner med kamera på en målrettet måte i etterforskning og forebyggende virksomhet.
PST viser til at droner muliggjør informasjonsinnhenting med minimal signatur fra PST. Med droner kan man observere på avstand og dekke et langt større område enn ved tradisjonell spaning. Droner kan også brukes på steder og i situasjoner hvor andre metoder vanskelig vil kunne nå frem.
Metoden vil derfor kunne være helt avgjørende for å kunne gjennomføre operasjoner på en sikker og effektiv måte.
Politiets droner er utstyrt med kameraer med zoomobjektiv. FOTO: Hans O. Torgersen.
– Må følge med teknologiutviklingen
Justisdepartementet foreslår at dagens vilkår om at kamerautstyret må være «fastmontert», ikke videreføres i reguleringen av skjult kameraovervåking i nytt kapittel 15 b. Dermed vil den nye reguleringen gi hjemmel for skjult kameraovervåking ved bruk av mobile kameraer.
– Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon må politimetodene holde følge med teknologiutviklingen. Vi kan ikke la kriminelle nettverk eller fremmede staters etterretningstjenester ligge foran oss, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
Både det ordinære politiet og PST har bygget opp dronekapasitet, som i følge regjeringen er blitt et helt sentralt virkemiddel i arbeidet med å trygge Norge. Nå tar man altså neste steg og foreslår en utvidet lovhjemmel for skjult kameraovervåking – både med droner, håndholdte kameraer og kameraer montert på kjøretøy.
– Vi trygger Norge ved å styrke politiet og PST. Vi prioriterer dem økonomisk, og vi prioriterer lovarbeid som gir dem hensiktsmessige hjemler, noe dette er et eksempel på. Samlet gir det effekt, sier Aas-Hansen.
I pressemeldingen skriver regjeringen at forslaget er en del av regjeringens bredere plan for å bekjempe kriminelle nettverk.
«Overvåking fra luften kan brukes på steder og i situasjoner der andre metoder ikke fungerer, og etatene har lenge etterspurt et regelverk som gjør det mulig å bruke droner på en effektiv måte.»
– Dette lovforslaget gir politiet og PST moderne verktøy, men innenfor strenge og tydelige rammer. Det handler om å beskytte samfunnet, uten å gå på bekostning av folks rettssikkerhet, sier justis- og beredskapsministeren.
