Niklas Nyroth om droneåret 2025:

– Jeg tror flere og flere begynner å se at droner kan være lønnsomt, sier Niklas Nyroth.

– Jeg opplever 2025 som et veldig positivt år. Omsetningen har økt, både hos oss og mange andre selskaper, utdyper Robot Aviation-sjefen.

Han påpeker at det har vært mange år med store investeringer i dronebransjen uten at det har gitt avkastning.

– Mange hundre millioner har blitt investert uten at man nødvendigvis har solgt én eneste drone. Nå er timingen bedre. Aksepten er høyere, og det finnes muligheter for å tjene tilbake investeringene, sier han.

Nyroth startet dronekarrieren som testpilot for det svenske forsvaret da han var 18 år gammel, og jobbet deretter i et selskap som utviklet droner til den amerikanske hæren. Hans bakgrunn fra forsvaret var en av grunnene til at han i 2025 ble valgt til styreleder i bransjeorganisasjonen UAS Norway. Det viktigste han har lært i sin nye rolle, er at samarbeid er helt avgjørende for utvikling.

– Man kan ikke ekskludere grupper som sitter på viktig kompetanse. De teknologiske erfaringene man får gjennom for eksempel rådyrtelling eller sivile kartleggingsoppdrag, kan være like relevante som militær bruk. Det handler om sensorer, datafangst og analyse.

– Hva må bransjen gjøre for å komme videre nå?

– Jeg tror vi trenger mer åpenhet – både rundt problemer og løsninger. Har man utfordringer, enten som operatør eller produsent, må man tørre å snakke om dem. Det finnes mye kompetanse i Norge og Europa, men tradisjonelt har man vært litt tilbakeholden med å dele erfaringer, sier han.

Eksplosjoner

Regjeringens dronestrategi for forsvarssektoren ble lagt frem i desember. Nyroth mener det aller viktigste med strategien, er at den faktisk finnes.

– Tidligere har mange anskaffelser strandet på interne uenigheter. Nå er det en tydelig retning. Strategien forteller hva slags droner man skal satse på og hva de skal brukes til. Den er også tydelig på at det ikke bare er forsvaret som skal drive utviklingen. Man må jobbe sammen med sivile aktører, industri og akademia, sier Nyroth, som er rask med å påpeke at det fins mange flere viktige bruksområder for droner enn de militære.

– Folks vurderinger påvirkes i stor grad av media. Der blir det ofte en negativ vinkling – det ender ofte med et «kaboom». Det er bra at droner får oppmerksomhet, men det er uheldig hvis alt skal handle om eksplosjoner, sier Nyroth.

Han maner til edruelighet i måten man snakker om droner på.

– Sammen med mediene må bransjen løfte fram helheten i droners nytteverdi. Realiteten er at bransjen fortsatt er i en tidlig fase. Vi har ikke sett det fulle potensialet ennå. For at det skal fungere optimalt, må vi ha publikums aksept.

Ønsker et ettermarked

Nyroth mener 2026 bør bli et år hvor vi kan snakke om produksjon i større skala.

– Hittil har det ofte vært snakk om noen få hundre i produksjon. Men vi burde kunne diskutere hvordan man kan komme opp i nivåer som for eksempel 10 000 droner i året. Det finnes aktører som klarer det, men da er det ofte snakk om angrepsdroner, sier svensken.

En annen ting han ønsker seg er utviklingen av et ettermarked.

– Tradisjonelt er selve anskaffelsen bare en del av investeringen i luftbårne systemer. Resten handler om oppgraderinger, opplæring, vedlikehold og videreutvikling over mange år. Det er dette vi trenger for å bygge en bærekraftig industri. Hvis jeg skal kunne forsvare investeringene vi gjør, så kan vi ikke ansette folk for å jobbe i seksmåneders prosjekter. Målet er at de skal kunne følge systemene i minst fem år fremover. Jeg håper vi kan snakke mer om ettermarked allerede om ett år. Jeg tror ikke det skjer så raskt, men det er svært viktig at vi kommer på riktig vei.

– Hva kreves for å få det til?

– Kontinuerlig bruk. At droner blir en del av ordinær drift. Det står også i dronestrategien at teknologien må brukes bredere. Vi må få droner inn i Kystvakten, inn i Sjøkrigsskolen, inn i redningstjenester og andre operative miljøer. Det må bli mer allment. Prisene må presses noe ned, funksjonaliteten må økes og tilgjengeligheten må bli enklere enn i dag. Det kan ikke være for komplisert å fly droner, for da blir det en spesialisert nisje.

– Hvordan kan UAS Norway jobbe med dette, for å legge bedre til rette for det du beskriver?

– Jeg tror det handler om åpenhet og involvering, og om å ikke ekskludere noen. Hver bruker av droner har en stemme. Det er viktig at man ikke tenker at «han som jobber i landbruk har ingenting å bidra med til meg som jobber med forsvarsindustri». Han er en dronebruker, og han trenger rask databehandling. Det trenger man i forsvaret også.

Store investeringer

Robot Aviation gikk konkurs i 2023, men siden den nye oppstarten har det gått jevnt fremover. Selskapet jobber ikke med angrepsdroner, men er fokusert på ISR (intelligence, surveillance, reconnaissance) og har nå satt opp en produksjonslinje for rundt 500 droner i året.

– 2025 har vært eksepsjonelt for oss. Vi har gått fra fem til femti ansatte, og omsetningen ligger rundt 200 millioner kroner i år. Til sammenligning hadde vi 29 millioner året før, og 8 millioner året før der igjen. Veksten henger tett sammen med behovet for opprustning, både i Norge og ellers i Europa. Bakgrunnen er alvorlig, men samtidig er det en realitet at man ikke lenger kan basere seg fullt og helt på allierte. Man må bygge egen kapasitet, sier Nyroth.

– Omsetningen er imponerende, men hva med bunnlinja?

– Vi kan ikke klage, men vi gjør også enorme investeringer akkurat nå. Vi går nærmest fra garasjelokaler til industrilokaler, og det innebærer store kostnader. Og vi har ikke tiårskontrakter. Vi har ofte kontrakter som varer seks eller tolv måneder. Så risikoen vi tar er betydelig. Men vi tror virkelig på dette. Vi tror droner vil bli en viktig del av fremtiden. Da er det verdt å ta litt risiko.