Når tillit settes på bakken

Spørsmålet er ikke nytt, men det har fått ny tyngde etter 8. desember 2025. For mange i bransjen er det blitt et øyeblikk de vil huske lenge. En kort melding i en app: “Land your drone immediately.” Den nye løsningen, AVIDRONE – lansert som Avinors store teknologiske løft for sikkerhet i lavere luftrom – ble stengt ned få timer etter lansering. Uten forvarsel. Uten forklaring. Uten dialog.

Det er ikke tekniske feil som har skapt uro i drone-Norge. Teknologi feiler. Det vet denne bransjen bedre enn de fleste. Det er hvordan dette ble håndtert  – og i stor grad ikke håndtert – som nå diskuteres.

Dronebransjen vil mene at den har vært tålmodig. Allerede i 2020 ble Ninox testet som Norges første UTM-løsning, med ambisjoner om bedre samhandling mellom droneoperatører og tårnene. I årevis har brukere levd med Ninox, en løsning som innledningsvis var svært nyttig på de flyplasser den ble implementert. Men på sikt verken har fungert godt for brukerne, Lufttrafikktjenesten eller Avinor selv på grunn av manglende muligheter for utvikling underveis. Konkurransen ble så stor at alternativet HemsVX til Norsk Luftambulanse ble nesten mer populær. Likevel har man tilpasset seg, ventet og forholdt seg lojalt til løfter om at noe bedre var på vei fra Avinor.

Med NINOX 2.0 ble forventningene ytterligere skrudd opp. Leder for Avinors droneprogram, Mats Gjertsen, uttalte at løsningen skulle være klar sommeren 2025, og at dette var et nødvendig steg for fremtidens luftrom

Parallelt ble det lyst ut en kontrakt som i anskaffelsesdokumentene er omtalt til nær 50 millioner kroner. En enorm investering som på sikt også skulle finansieres av dronebrukere.

Da NINOX 2.0 ble til AVIDRONE, ble det samtidig gjort klart at dette ikke var en «revolusjon», men en kontrollert videreutvikling. Det var budskapet Avinor formidlet fra scenen under SID-konferansen i november 2025

Likevel var det mange som merket seg det som ikke ble sagt. Spørsmål om overgang, reserveplaner og smidig innfasing fikk uklare svar. Hva skjer hvis systemet feiler? Hvordan ivaretas brukerne i en overgangsfase? Og hvordan kommuniserer man med nær 20.000 registrerte brukere – som på sikt også skal betale for løsningen? Avinor ville ikke svare.

Da AVIDRONE ble trukket tilbake samme dag som lanseringen, var det derfor ikke bare en app som forsvant. Det var en allerede presset tillit som fikk seg et nytt slag. Kritikken lot ikke vente på seg, kritikken haglet i sosiale medier. Avinor var stort sett stille.

Mange i bransjen opplever nå at utviklingen har gått fra vondt til verre. Manglende kommunikasjon. Lite interaksjon med brukerne. Beskjeden i høst om at alle brukere må registrere seg på nytt. En overgang som oppleves lite smidig – og et luftrom som samtidig blir stadig mer fragmentert av nye restriksjoner, forbudssoner, operative begrensninger og klare behov for økt sikkerhet mellom bemannet og ubemannet.

Tillit er ferskvare. Det samme er sikkerhetsarbeid. Begge bygges lag for lag, over tid, gjennom forutsigbarhet, dialog og gjensidig respekt. Men det tar bare minutter å rive dem ned.

Når Avinor – som både leverandør ovenfor bransjen, premissgiver for prosedyrer rundt luftromskontroll og dermed portvokter til luftrommet – ikke møter brukerne med åpne forklaringer på hva som skjedde, hvordan det kunne skje, og hva som konkret gjøres for å hindre at det skjer igjen, skapes det et vakuum. Og vakuum fylles raskt av usikkerhet.

Tilbake står en bransje på vent. Med en utdatert løsning, økende operativ friksjon og et sterkt behov for digitale verktøy som faktisk fungerer over hele landet. Men kanskje enda viktigere: behovet for en samarbeidspartner som ser brukerne, hører signalene og tar dem på alvor når flysikkerhet diskuteres.

Spørsmålet dronebransjen nå stiller seg er ikke om Avinor kan levere teknologi. Spørsmålet er om Avinor ønsker å gjenoppbygge tilliten til dem som hver dag bruker luftrommet i praksis.

Stillhet er sjelden en god gave. Derfor inviterer dronebransjen Avinor til et åpent møte om AVIDRONE: Hva skjedde – og hva nå?