Luftfartstilsynet vil forlenge omstridt restriksjonsområde for droner i Lommedalen

Luftfartstilsynet har sendt ut en ny høring der de foreslår å forlenge det midlertidige restriksjonsområdet for droner i Lommedalen. Forslaget kommer etter at testperioden så langt beskrives som vellykket, samtidig som ordningen fortsatt reiser prinsipielle spørsmål om privat kontroll i luftrommet.

Bakgrunnen er en søknad fra AirDodge, som ønsker å videreføre testingen av digitale luftromstjenester i området frem til 26. juni 2026. Restriksjonsområdet ble opprinnelig etablert i januar og har siden vært brukt som et testområde for det europeiske U-space-konseptet, der målet er å legge til rette for sikker og effektiv samhandling mellom bemannet og ubemannet luftfart.

Vil legge til rette for mer omfattende testing

I høringsnotatet skriver Luftfartstilsynet at en forlengelse vil gjøre det mulig å videreføre og utvide testaktiviteten, blant annet ved å gjennomføre operasjoner i en annen sesong og med høyere kompleksitet. De peker også på at interessen for denne typen løsninger er økende, både nasjonalt og internasjonalt.

«Vi vurderer dermed at det er nødvendig å høste erfaringer fra testing av leveranse av U-space tjenester», heter det i høringsnotatet.

AirDodge opplyser i sin søknad at formålet med forlengelsen er å kunne teste storskala droneoperasjoner i et såkalt U-space «sandbox»-miljø. Dette innebærer blant annet testing av digitale tjenester som identifisering av droner, sanntidsinformasjon om annen lufttrafikk, etablering av geosoner og automatisert godkjenning av flygninger.

Tilgang til luftrommet går fortsatt via én privat aktør

Selv om restriksjonsområdet ikke innebærer et totalforbud mot flygning, videreføres modellen der tilgang til luftrommet i praksis går gjennom AirDodge sitt system. Luftfartstilsynet understreker at det fortsatt er mulig for andre aktører å operere i området, men at dette forutsetter at man registrerer seg og følger de etablerte prosedyrene.

I høringsnotatet beskrives ordningen slik:

«Forutsetningen er å registrere seg som bruker i AirDodge sitt system, og følge retningslinjene som følger med det.»

Dette har tidligere vært et sentralt stridspunkt i debatten, ettersom det innebærer at en privat aktør får en koordinerende rolle i et avgrenset luftrom.

Erfaringene så langt beskrives som gode

Luftfartstilsynet legger i sin vurdering stor vekt på erfaringene fra perioden fra januar. Ifølge tilsynet har alle som har ønsket å gjennomføre operasjoner i området fått tillatelse, og det har ikke vært rapportert om konflikter eller problemer knyttet til bruken av luftrommet.

«Alle som har bedt om å få gjennomføre operasjoner i luftrommet har fått tillatelse til det», skriver tilsynet, og viser samtidig til at det ikke har vært forespørsler om å operere utenfor systemet.

Denne erfaringen brukes som et sentralt argument for å forlenge testperioden.

Beredskap og automatiserte operasjoner skal testes

En viktig del av begrunnelsen for forlengelsen er muligheten til å teste droneoperasjoner i sommerhalvåret. AirDodge peker spesielt på bruk av droner i brannovervåkning og beredskap, der behovet for hyppige operasjoner i skogsområder er stort.

I søknaden fremheves også testing av såkalte «drone in a box»-løsninger, der droner opererer mer eller mindre autonomt fra faste installasjoner. Målet er å utvikle konsepter som kan brukes av blant annet nødetater, og som muliggjør rask respons uten behov for manuell pilotering.

Ingen endringer i området eller rammene

Det er ikke foreslått endringer i selve utstrekningen av restriksjonsområdet eller de operative rammene. Området vil fortsatt gjelde fra bakken og opp til 500 fot over bakken, og være aktivt på dagtid.

«Utstrekningen av området og de øvrige vilkårene er søkt å videreføres», skriver Luftfartstilsynet i høringsnotatet.

Dette innebærer at rammene for bruken i stor grad vil være de samme som i den opprinnelige testperioden.

Reiser fortsatt spørsmål om fremtidens luftrom

Selv om Luftfartstilsynet signaliserer støtte til forlengelsen, viser de også til at ordningen har møtt motstand tidligere. Spørsmålet om hvordan luftrommet skal organiseres, og hvilken rolle private aktører skal ha, er fortsatt uavklart.

Testingen i Lommedalen kan derfor få betydning langt utover det lokale området. Erfaringene herfra kan bli viktige når fremtidens U-space-løsninger skal utformes, og når balansen mellom regulering, innovasjon og kommersielle interesser skal fastsettes.

Høringsfrist 15 april

Høringen er sendt til en rekke aktører, inkludert offentlige myndigheter, beredskapsaktører og bransjeorganisasjoner. Fristen for å gi innspill er satt til midten av 15 april.

Denne artikkelen er produsert ved hjelp av ChatGPT men kvalitetssikret av vår redaksjon før publisering.