Flertall i Transportkomiteen – Vil stenge kinesiske droner ute fra statlige virksomheter

Et flertall i Transportkomiteen går imot Regjeringen og vil neste onsdag foreslå at alle kinesiske droner skal utestenges fra statlige virksomheter – med umiddelbar virkning
Ole Dag Kvamme

– Det offentlige skal ikke kjøpe verken programvare eller droner fra Kina, når vedtaket er fattet, sier leder i Transportkomiteen på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet.

Et flertall på Stortinget med Høyre, Senterpartiet, Venstre og SV vil hindre at staten kjøper programvare og droneteknologi fra land som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med.

Stortinget behandler Stortingsmeldingen om norsk dronepolitikk allerede på mandag.

Du kan lese hele innstillingen her

Innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen er datert 20 mai. Få uker senere fremmes altså det som kan få dramatiske konsekvenser for mange statlige virksomheters dronebruk. Illustrasjon: Stortinget

Dronepolitikken.

I vår la Regjeringen frem Stortingsmeldingen 15 om «Droner og ny luftmobilitet». 

Deretter har den vært i Transportkomiteen. Der har Høyre, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti bestemt seg for å sette skapet på plass. 

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene og ikke anskaffer programvare og droneteknologi fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med.»

Det knallharde forslaget vil i så fall føre til at varer fra dronegiganten DJI ikke kan bli brukt i statlig, offentlig virksomhet.

– Ja, DJI er kinesisk. Kina er et land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med. Vi forutsetter at Regjeringen vil legge vedtaket til grunn, og følge det opp umiddelbart, sier Gjelsvik. 

Leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomites, Sigbjørn Gjelsvik, Senterpartiet, Akershus ønsker umiddelbar stopp av kinesiske droner i Norge for statlige virksomheter hvis vedtaket får flertall i neste uke. Foto: Stortinget:

Sikker i sin sak

– Vi har flertall på Stortinget, og jeg er sikker på at forslaget blir vedtatt, sier Gjelsvik.

Gjelsvik sier til Dronemagasinet at han og Transportkomiteen er opptatt av å sikre gode rammevilkår for det han omtaler som en viktig næring fremover.  

– For Senterpartiet er det viktig med aktivitet i hele landet. Droner har mange bruksområder, og gir muligheter for gode løsninger der det tidligere har vært for lange avstander, sier Gjelsvik.

Han understreker samtidig at droner og tilhørende teknologi har blitt viktig allerede på norsk sokkel, og setter det hele i et sikkerhetsperspektiv.

Frykter cyberangrep

Dronemagasinet spør om Gjelsvik frykter at programvare og maskinvare stater som Kina, Russland og Iran kan inneholde skjult funksjonalitet eller bakdører, og kan gjennomføre cyberangrep, overvåking eller sabotasje gjennom slike systemer. 

– Ja, det mener jeg, sier Gjelsvik.

– Kan innkjøp av teknologi fra slike stater oppfattes som en trussel mot rikets sikkerhet?

– Ja, det er riktig forstått. Disse landene blir trukket fram av norske sikkerhetsmyndigheter gang etter gang, som land vi skal ha en særlig oppmerksomhet på. Vi må som land sørge for at vi har kontroll på viktig teknologi. Droner har kjempepotensiale, men de innebærer også mulighet til å utnytte droner til kapasitet vi ikke ønsker. 

– Vet du dette?

– Jeg kan ikke gå inn i alt fra min tid i regjering, men det er offentlig kjent fra Regjeringen at det har vært økt droneaktivitet rundt offentlige installasjoner både på land, men også på norsk sokkel, og innenfor forbudssoner, som har vært etablert ved ulike anledninger. 

– Det er viktig å ha fokus på mest mulig kontroll på hva slags teknologi og hvilke aktører som står bak det man bruker. Dette er en erkjennelse av tiden vi lever i, med et sementert trusselbilde rundt oss, sier Gjelsvik.

Grunnleggende prinsipper

– Hva er det med disse landene som utgjør en trussel?

– De landene har ikke vært villige til å akseptere grunnleggende prinsipper for utlevering av opplysninger om hvordan en skal samhandle med hverandre innen sikkerhetspolitikken, sier Gjelsvik.

Han bruker Forsvaret som eksempel.

– Det norske Forsvaret anskaffer heller ikke teknologi fra den type land. I årene fremover kommer teknologien til å utvikle seg mer. Da må vi passe på at det skjer innen rammer som ikke fører til at vi utsetter oss for sikkerhetsrisiko, sier Gjelsvik.

– Se på Huawei

Han viser til at kinesiske Huawei ble fortrengt, da Norge skulle innføre 5G-nettet, og mener det er et eksempel på at teknologien ikke lar seg stoppe, selv om man utestenger aktører.

– Huawei er så godt som fullstendig ute av det norske markedet. Moderne kommunikasjonsteknologi har stort potensiale, men også for internasjonale aktører med andre interesser enn Norge.

– Men kan ikke slike forbud senke farten i omstillingen, og gjøre det dyrere?

– Vi må ikke være naive i hva slags interesser andre land kan ha. Ja, vi har og skal ha handelssamarbeid med Kina. Men slik programvare kan vise seg som dyrekjøpte erfaringer, hvis tanken er at en skal spare noen kroner i det korte løp, sier Gjelsvik.

Frykter bussenes eksempel

Han retter også et spark til kjøpet av elektriske busser til offentlig eid virksomhet.

– Det har vært en debatt om de elektriske bussene, og 90 prosent av det som er kjøpt er fra Kina. Vi gjør oss sårbare om vi i sum baserer oss på slik teknologi, sier Gjelsvik.

Han sier politikken er utformet etter kontakt med næringen.

– Det vil være ulike aktører i næringen med ulik tilnærming. Men vi vært i kontakt med aktører som er veldig enige med oss, i at vi må vi bidra til å forsterke teknologi og kompetanse i Norge, sier Gjelsvik.

Etter denne saken ble publisert ble det onsdag 28 mai presentert et nytt forslag fra Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre. Det nye forslaget skroter forslaget som ville forhindret kinesiske droner til statlige virksomhet i Norge. Hele saken kan du lese her

 

EndringI ingressen er det 27 mai 16:42 endret fra «norske offentlige virksomheter» til «statlige virksomheter. » 29 Mai ble 09:53 ble saken oppdatert med link til det nye forslaget fra Høyre, Venstre og AP som endrer innstillingen fra komiteen.