Droneåret 2025: Et godt og viktig år – med en skuffende avslutning

Forventningene var høye da Avidrone ble lansert i desember. Trafikkhåndteringssystemet skule fases raskt inn, og etter hvert inkludere alle flyplasser.

Men få timer etter lansering fikk brukerne beskjed om å lande umiddelbart.

– Det var en skuffende avslutning på et godt og viktig droneår, sier UAS Norway-leder Anders Martinsen.

– Jeg opplever det som et tillitsbrudd. Avinor har i mange år jobbet for å bygge tillit til at de kan gi luftromstilgang gjennom en fungerende app. Den tilliten er betydelig svekket. Jeg har vanskelig for å se at noe tilsvarende ville skjedd i bemannet luftfart. Og nå er man tilbake til en utdatert løsning som alle allerede for fem år siden mente ikke var holdbar på sikt, sier Martinsen.

– Hva må skje nå?

– Avinor må gjøre et skikkelig håndverk og strekke ut en hånd til bransjen, og forklare hva som faktisk gikk galt. Alle forstår at tekniske løsninger kan feile, men stillheten i etterkantoppleves som å stikke hodet i sanden. Det som har skjedd er trist, og vi har aldri opplevd noe lignende. Folk er dypt skuffet og vii tar medlemmene våre på alvor, sier UASN-sjefen.

Tar mer plass

Martinsen har jobbet med droner i 14 år og vært leder for bransjeorganisasjonen i elleve av dem. Han anser 2025 som et av de mest spennende av disse årene.

– I år har det vært et betydelig engasjement fra langt flere sektorer og samfunnsområder enn det vi har sett tidligere. Det innebærer også at verden rundt oss har langt flere meninger og oppfatninger om hvem vi er, hva vi burde gjøre og ikke gjøre, enn noen gang tidligere, sier han.

Dette har også noen uheldige konsekvenser. Martinsen påpeker at politiet gjentatte ganger i 2025, til stor fortvilelse for mange, brukte politilovens paragraf 7 for å overta luftrommet – og dermed stenge ute mange aktører på kort varsel. Utfordringene har kommet når denne løsningen har blitt brukt på planlagte arrangement og aktiviteter som normalt krever høring hvor alle berørte aktører får anledning til å delta i prosessen.

– Dette forstyrrer balansen og harmonien som skal gi struktur og forutsigbarhet og skape vekst og investeringsvilje, sier Martinsen.

Han understreker at dronebransjen også krever mer enn tidligere.

– Vi tar mer plass, og da blir vi sett på litt annerledes. Samtidig kom det en sentral avklaring i 2025 om at det skal være formålet som bestemmer luftromstilgangen. Om et brannvesen bruker en drone eller et helikopter til sin oppdragsløsning, så har det egentlig ikke så mye å si.Det var et viktig politisk øyeblikk, som vi har etterspurt lenge, sier Martinsen.

Må endres

Den nye dronestrategien for sivil sektor ble lagt frem i mars. I november kom også en strategi for forsvarssektoren.

– Det store spørsmålet for mange i norsk forsvarsindustri har vært dette mysteriet: Når vi på den ene siden avsetter betydelige midler for å hjelpe land som er i krise, hvorfor greier vi ikke å få til større industriell utvikling og egenproduksjon i Norge? Det er også uforståelig for oss som bransjeorganisasjon hvorfor vi ikke greier å få politisk oppmerksomhet nok til å gjennomføre denne balansen. Dette må endres, rett og slett.

Martinsen mener det fins mange nye og smarte droneløsninger i Norge som fortjener å bli vurdert – men at det i dag ikke er kapasitet til dette.

– I UAS Norway møter vi dette med en strategisk endring. Vi har fått en ny styreleder, Niklas Nyroth, med lang bakgrunn fra sivilt-militært samarbeid. Flere av våre møteplasser i 2025 har dessuten båret preg av ønsket om et militært, sivilt og industrielt samarbeid. Men vi må ikke glemme at vi er i fredstid, og at det store volumet av droner hver dag handler om samfunnsnyttige oppdrag. Jeg tror ikke vi på lang sikt skal forberede oss på at industrien primært skal være en aktør for konfliktområder, vi må kunne balansere behovene.

Misforståelser

Etter de mystiske luftobservasjonene i Danmark i september, som fikk stor oppmerksomhet også i Norge, blusset diskusjonen om dronedeteksjon og mottiltak opp igjen. Martinsen mener det er en stor misforståelse at slike tiltak kun handler om ulovlig droneflyvning.

– Vi kan ikke snakke om mottiltak og deteksjon uten å snakke om mulighetene dette gir oss for økt luftromstilgang. All erfaring fra andre land viser at med denne deteksjonsteknologien på plass åpnes muligheter for avanserte droneoperasjoner. Og det er det folk ofte glemmer. De fleste av disse systemene vil stå stille og være passive i 99,9 % av tida, og kun fange opp lovlig, legitim, samfunnsnyttig trafikk. Det må vi utnytte. Gjør vi ikke det, så feiler vi fra start, sier Martinsen.

Han understreker at elektronisk ID må utvikles parallelt for å kunne utnytte dette maksimalt og fremhever at alle droner bør bli registrert og være synlige i luften for at vi ta ut større potensiale for flysikkerheten.

Egne feil

I mars skrev Dronemagasinet om at Luftfartstilsynet hadde gjennomført et dokumenttilsyn hos UAS Norway. Martinsen sier han ønsker full åpenhet og transparens rundt dette, og at bransjeorganisasjonen skal erkjenne og rydde opp i feil når de oppstår.

– Når jeg kritiserer Avinor for manglende tillit, kan jeg ikke sitte her og late som om vi selv aldri gjør feil. I desember 2024 sendte Luftfartstilsynet et brev hvor de mente at vi hadde operert utenfor operasjonstillatelsen. Den diskusjonen er fortsatt pågående, ett år senere. Vi mener vi er på riktig side av streken, og har levert dokumentasjon på det, forteller han.

Martinsen sier det er viktig for ham å være tydelig overfor medlemmene på at det kan oppstå slike situasjoner i UAS Norways arbeid.

– Jeg mener at det er vår oppgave å utfordre både teknologien og jussen innenfor feltet vi operer i som bransjeorganisasjon. Hvis det blir konkludert med at vi har gjort en feil i denne saken, skal vi ta selvkritikk og lære av det. Men vi skal fortsette å utfordre, selv om det kan være krevende. Jeg håper og tror at det er en slik bransjeorganisasjon folk vil ha.