Norsk Dronebarometer 2026: Nordmenn sier ja til redning, nei til overvåkning

Norsk Dronebarometer, utarbeidet av Opinion for UAS Norway, er nå inne i sitt tiende år. Dermed er undersøkelsen trolig Europas lengst løpende kartlegging av holdninger og bruk av droner i samfunnet.

Årets tall legges frem under Unmanned Nordic Conference (UNC) i Oslo denne uken.

Tallene gir et tydelig bilde av en bransje som har gått fra vekst til modenhet, men også et samfunn som har blitt mer ambivalent i sitt syn på droner.

Krig, sikkerhet og mediebilde 

Et av de tydeligste funnene i årets barometer er at den generelle holdningen til droner i befolkningen har hatt en svak, men tydelig nedgang. Andelen som oppgir å være positive til droner faller fra 64 % til 55 prosent.

Det betyr at holdningsnivået nå er tilbake på omtrent samme nivå som høsten 2022, da Norge opplevde en periode med mange rapporter om mistenkelige droneobservasjoner rundt olje- og gassinstallasjoner.

– Vi ser et kjent mønster. Når droner i større grad kobles til sikkerhet, overvåkning og konflikt, blir folk mer skeptiske – selv om deres egne erfaringer med droner ofte er positive, sier Ola Gaute Askheim, seniorrådgiver og partner i Opinion.

Han peker særlig på medieomtalen av dronebruk i krigen i Ukraina som en viktig forklaringsfaktor:

– Den massive dekningen av droner som våpen i Ukraina setter spor i folks bevissthet. Det påvirker hvordan teknologien oppfattes også her hjemme,  selv om konteksten er helt annerledes.

Kjønnsforskjell

Barometeret viser også en tydelig kjønnsforskjell. Andelen som er mer negative til droner øker særlig blant kvinner. Deres skepsis er nå betydelig høyere enn blant menn .

– Dette er et funn vi tar på alvor,» sier Askheim. «Kvinner uttrykker i større grad bekymring knyttet til personvern, overvåkning og uønsket bruk. Det er et viktig signal til både bransjen og myndighetene.»

Når det gjelder konkrete bruksområder, viser årets tall et nyansert bilde. Støtten til droner i beredskap og samfunnskritiske oppgaver er fortsatt svært høy – og økende.

Nesten hele befolkningen støtter bruk av droner til redningsaksjoner i fjellet, og et klart flertall støtter politiets bruk av droner i ulykker og katastrofer

Økt skepsis til medienes droner

Samtidig ser man en svak, men tydelig nedgang i aksept for mer kontroversielle bruksområder:

• Mediers bruk av droner i nyhetssammenheng møter økt skepsis og politiets bruk av droner til å identifisere bråkmakere under demonstrasjoner får lavere støtte enn tidligere.

– Dette handler ikke om at folk er imot droner,» forklarer Askheim. «Det handler om kontekst. Når droner redder liv, er støtten massiv. Når de oppfattes som et verktøy for overvåkning, blir folk mer tilbakeholdne.»

Markedet modnes

Barometeret viser at 457.000 nordmenn nå anslås å eie én eller flere droner i 2026 

Det er kun en marginal økning fra fjorårets anslag på rundt 450.000, og bekrefter en tydelig utflatning i totalmarkedet, både privat og kommersielt.

– Dette er et klassisk tegn på et modent marked,» sier Askheim. «Den eksplosive veksten er over. Nå handler det mer om profesjonalisering, kvalitet og riktig bruk – ikke bare flere droner.»

Moderat støtte til deling av ID

Et annet viktig tema i årets barometer er holdninger til Luftfartstilsynets høring, gjennomført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, om krav til deling av ID og posisjon under droneflyging. Her viser tallene at mellom 54 og 60 % av droneoperatørene støtter forslaget helt eller delvis, mens nær 20 % er negative 

– Dette viser at bransjen i stor grad er villig til å bidra til økt transparens og sikkerhet, men det er også en tydelig bekymring for personvern, databruk og hvordan informasjonen faktisk skal forvaltes, sier Askheim.

Barometer for mer enn bare droner

Etter ti år har Norsk Dronebarometer etablert seg som mer enn en årlig statusrapport.

– Dette handler ikke bare om teknologi. Det handler om tillit – mellom samfunn, myndigheter og brukere. Og tillit må bygges kontinuerlig, slår Askheim fast.