Hjem / Dronefrykt koster: – Vi må skille mellom mulig observasjon og realitet

Dronefrykt koster: – Vi må skille mellom mulig observasjon og realitet

Fra etterforskning til forsinkede fly – mulig ulovlige droner har en høy prislapp. Når observasjoner bygger på det menneskelige øyet og ikke støttes av data, undergraves tilliten og legitimiteten i ressursbruken svekkes. – Derfor må vi kreve elektronisk dokumentasjon, sier Anders Martinsen i UAS Norway.
Hans O. Torgersen

Lederen i UAS Norway, bransjeorganisasjonen for droner, følger nyhetsbildet om droner tett. De siste ukene har det vært mye oppmerksomhet rundt mulige droneobservasjoner i Danmark og Norge.

– Det er viktig at vi har fakta på bordet før vi trekker konklusjoner. Det vi vet så langt fremstår i stor grad som ikke-verifiserte observasjoner som likevel raskt blir presentert som fakta, sier Martinsen til Dronemagasinet.

Han mener at dette er uheldig, både for myndigheter, bransjen og offentligheten.

– Vi må ikke basere beslutninger på usikker visuell observasjon alene – historien viser at slike rapporter ofte kan være påvirket av misforståelser eller andre naturlige forklaringer enn ulovlig droneaktivitet.

Ikke-bekreftede dronemeldinger har en pris

Når fly må omdirigeres på grunn av en mulig droneobservasjon, er det flyselskapene selv som bærer kostnaden. Ingen myndighet eller instans dekker utgiftene – regningen lander direkte hos selskapene. Det erfarte Widerøe i 2022, da en mulig drone ved Bergen lufthavn Flesland førte til omdirigering av fly og en regning på over to millioner kroner. – «Observasjonen av mulig drone ved Flesland kostet oss rundt to millioner kroner i direkte kostnader,» uttalte flygesjef Helge Anonsen til Dronemagasinet den gang. Hendelsen illustrerer at selv ubekreftede meldinger kan gi store økonomiske konsekvenser for luftfarten.

– Frykt basert på spekulasjoner

UAS-lederen mener at myndighetene og andre selvsagt skal reagere når ulovlig aktivitet dokumenteres.

– Men vi må ikke bidra til hyperoppmerksomhet eller frykt basert på spekulasjoner. Mulig uønsket dronebruk er ikke det samme som ulovlig eller farlig dronebruk.

Han understreker at selv om man ikke ønsker at en drone skal fly i et område, betyr det ikke at flygingen er ulovlig.

– Vårt poeng er at vi må skille klart mellom dokumenterte fakta og antakelser.

En drone i luften halvannen kilometer utenfor fem-kilometersonen ved Oslo Lufthavn Gardermoen, mens et fly fra Qatar er 2200-2300 fot – rundt 700 meter, i bakgrunnen. FOTO: Hans O. Torgersen

Droner i viktige samfunnsoppgaver

Martinsen minner om at droner hver dag brukes til viktige samfunnsoppgaver – redningstjeneste, politi, brann, helsevesen og inspeksjon av infrastruktur.

– Det er ansvarlig dronebruk som er normalen i Norge. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å legge til rette for denne nytten, samtidig som vi reagerer forholdsmessig på det som er ulovlig.

Han oppfordrer nå som tidligere alle droneoperasjoner, uansett sted og tid og type luftrom, til å registrere flyvningene sine i Avinor sin app Ninox.

– Det bidrar til transparens og forsterket trygghet, og bidrar til å kunne skille tydeligere mellom legitim og mulig ulovlig aktivitet.

Politiets dronepilot har funnet en savnet person ved hjelp av varmesøkende kamera. FOTO: Politiet.

Bemannede luftfartøy er ikke synlige

Martinsen mener at tiden nå er moden for en større diskusjon, som også må dreie seg om at mange bemannede luftfartøy, blant annet småfly, seilfly og ballonger, er i luften uten at deres ID og posisjon er synlige for andre.

– Vi mangler oversikten over luftrommet. For meg fremstår det nesten litt mystisk. Det er som om vi skulle tillate at bilførere kan velge selv om de vil bruke lys på bilen om kvelden. Alle skjønner at lys gir sikkerhet. På samme måte vil obligatorisk elektronisk synlighet i luftrommet gi trygghet for alle – både bemannet og ubemannet luftfart.

Han ønsker også å få Forsvaret med på en tettere dialog med dronebransjen.

Forsvarets mannskapers med drone og antidrone utstyr. FOTO: Kristian Kapelrud / Forsvaret

– Nå er tiden for samarbeid og felles løsninger. Bare gjennom å jobbe samlet kan vi sørge for et trygt og balansert rammeverk for å møte mulige droneutfordringer fremover.

Han avslutter med en klar oppfordring til droneoperatørene:

–Fortsett som før. Fly trygt, lovlig og informer omgivelsene der det er nødvendig. Vi skal ikke overdramatisere situasjonen. Ansvarlig bruk og rolig videreføring av den daglige, samfunnsnyttige aktiviteten er helt naturlig.

LES OGSÅ: