Frivillige mobiliseres over hele landet 10.000 rådyr reddet med drone - i år fortsetter dugnaden

Hver vår dør tusenvis av rådyrkalver i møte med slåmaskinene. Rådyrgeitene gjemmer kalvene sine for at ikke rovdyr skal finne dem, men når gjemmestedet er ute på en gressene som skal slås med en maskin som har mange og skarpe kniver, går det svært ofte veldig galt.

Bøndene som kjører slåmaskinene har ingen mulighet til å se de små dyrene i det lange gresset. Kalvene gjør som instinktet forteller dem, ligger helt flatt og helt stille.

– Vi snakker om 5.000 til 10.000 kalver som kan bli drept hvert eneste år, sier Pål Sindre Svae, viltansvarlig i Indre Østfold kommune.  

Det er ikke lett å finne rådyrkalvene, selv når dronen henger rett over den og viser vei. Her fra Trøgstad i Indre Østfold en tidlig morgen i juni 2025, da Andreas Zedrosser fra Universitetet i Sør-Øst og frivillig nabo Sunniva Roumimper var ute i det lange gresset. FOTO: Hans O. Torgersen.

Det er dette som nå mobiliserer en stadig større dugnad over hele landet. I et webinar 20. april samlet UAS Norway, Indre Østfold kommune og Universitetet i Sørøst-Norge både erfarne og nye frivillige. Alle med samme mål. Å redde liv før slåtten starter. 

Ønsker du og bidra? Registrer deg HER

Engasjementet vokser

Tallene peker i én retning. Engasjementet vokser. Over 500 personer har vært involvert de siste årene, og bare i fjor var 91 grupper registrert. I år forventes det å passere 100.  

– Dette er ikke noe konkurranse. Det er et samarbeid på tvers av hele landet, sier Svae. 

Det er droner med varmesøkende kamera som er nøkkelen til suksessen i dugnaden som nå går inn i sitt sjette år. 

– Med riktig bruk kan vi i praksis finne alle kalvene før slåtten starter, sier Anders Martinsen i UAS Norway.  

Kan du se varmesignaturen til rådyrkalven? Se nøye etter, området i midten som er rødt indikerer et mulig funn, det viste seg å være en rådyrkalv. Uten drone med varmesøkende sensor ville det ikke vært mulig å oppdaget rådyrkalven. FOTO: Thor Egil Siem

Med dronene avsløres rådyrkalvene som varme punkter i det kalde morgenlyset. Dronepilotene og de frivillige må opp veldig tidlig, før sola har varmet opp bakken.

Teknologien er bare én del av bildet. Like viktig er de frivillige som stiller opp tidlig om morgenen, før arbeidsdagen har begynt. 

Det handler om dyrevelferd

– Dette er ren dyrevelferd. Det er derfor vi gjør det, sier professor Andreas Zedrosser ved Universitetet i Sørøst-Norge.  

Han forsker på rådyr og effekten av rådyrdugnaden med droner er en del av arbeidet hans. For første gang kan vi nå få svar på det mange har lurt på. Hva skjer med kalvene etter at de er reddet? 

Zedrosser og forskerteamet har merket flere hundre kalver for å følge dem over tid. Resultatene er lovende. 

Roy Rea fra British Columbia i Canada var med på redde rådyrkje i Trøgstad i juni 2025. Til venstre står rådyrforskeren, professor Andreas Zedrosser ved Universitetet i Sørøst-Norge. FOTO: Hans O. Torgersen

– Det vi har sett inntil nå er at tiltaket fungerer veldig bra. Stort sett alle overlever. Nesten alle som blir flyttet ut fra enga finner tilbake til geita. Du kan si det er nesten 98-99 % suksessrate. Med andre ord fingerer tiltaket veldig bra, sier Zedrosser til Dronemagasinet. 

Samtidig har forskningen hans avdekkes nye utfordringer. Hvordan kalven håndteres har stor betydning. 

– Å løfte kalven med hendene er den mest stressende metoden. Bruk av pose eller kasse gir betydelig lavere stress, forklarer Zedrosser.  

Den beste løsningen er likevel at kalven klarer å løpe ut av enga selv. 

Professor Andreas Zedrosser har funnet ut at det å løfte rådyrkalven opp i en kasse eller en eske før man bærer den i sikkerhet er bedre enn å bære den med hendene. Best er det at dyrene løper selv. Her er han fotografert en tidlig morgen i juni 2025 sammen med en frivillig i Trøgstad i Indre Østfold. FOTO: Hans O. Torgersen.

Bak hver reddet kalv ligger planlegging, samarbeid og frivillig innsats. 

Bønder, jegere, dronepiloter og lokalsamfunn må jobbe tett sammen. I noen områder mobiliseres titalls frivillige. Likevel er det ofte bare noen få som faktisk møter opp når det gjelder. 

– Det viktigste er å ha en kjernegruppe som kan dette og gjør det riktig, sier Svae.  

Sesongen kan starte i mai

For selv om oppgaven handler om å redde dyr, handler den også om ansvar. 

– Dyrevelferd må alltid komme først. Bilder og sosiale medier kommer i andre rekke, sier Zedrosser. 

Sesongen nærmer seg raskt. Allerede i slutten av mai kan de første slåttene starte. Det betyr at tusenvis av kalver igjen står i fare. 

– Problemet forsvinner ikke. Derfor må vi organisere oss bedre, planlegge langsiktig og fortsette dugnaden, sier Martinsen.