Politiets drone på stedet før bilpatruljen:Vil ha to minutters drone-respons i norske byer

Med forhåndsplasserte droner og nasjonal styring er målet krystallklart: Innen kjerneområdene skal politiet ha luftbåren oversikt på to minutter.

– Det er der vi kan gjøre størst forskjell, sa Jørgen Lunde Rogne, leder for Politiets droneprogram, på den nordiske dronekonferansen UNC 2026 i Oslo. 

Politiets droneprogram har gått fra test til operativ virkelighet. Nå tar norsk politi et nytt steg når DFR-konseptet skaleres opp i tre politidistrikter. Fem fem byområder som første utplasseringspunkter.

Disse punktene er valgt ut fra data om hvor det skjer mange hendelser og politiet har høy oppdragsfrekvens og/eller der man har lang responstid, samt hvor det passer ut fra de flyoperative hensynene man må ta.

En mistenkt er fulgt av politiets drone og blir her pågrepet av politibetjenter som kom til stedet i en pansret bil. FOTO: Hans O. Torgersen.

Ambisjonen er høy, men konkret: raskere situasjonsforståelse, bedre ressursbruk og økt trygghet – før første patrulje rekker fram.

– De første ti minuttene i en hendelse er de mest kritiske. Det er der mye kan gå galt. Hvis vi kan ha øyne på stedet etter to minutter, endrer det hele beslutningsgrunnlaget, sier Rogne.

To minutter i kjerneområdet

DFR bygger på forhåndsplasserte droner i såkalte «drone-i-boks»-løsninger. Hver enhet dekker et begrenset område, slik at responstiden holdes ekstremt lav.

– Internt jobber vi med én minutts flytid per kilometer. I kjerneområdet betyr det rundt to minutter fra hendelsen er meldt til vi har video i operasjonssentralen. Det forutsetter full automatisering – ingen manuelle sjekklister, ingen tidkrevende vurderinger. Enten flyr vi, eller så flyr vi ikke, forklarer Rogne.

Dette er hovedverdien av DFR: ikke erstatte patruljen, men gi politiet bedre informasjon tidligere som grunnlag til å ta operative beslutninger så raskt som mulig. Hvor er hendelsen egentlig? Hvor mange personer er involvert? Er det trygt å gå inn for politiet? Hvilke ressurser bør sendes – og hvilke bør holdes igjen?

Fra bilbasert til nasjonalt styrt

I dag er politiets dronebruk i hovedsak bilbasert, med pilot i eller nær kjøretøyet. Det gir fleksibilitet, men begrenser responstid. DFR bryter med dette ved å flytte piloten bort fra åstedet – og i neste fase, bort fra distriktet.

– Vi tester nå en modell med ett nasjonalt kommandosenter for droner. Det er et stort organisatorisk skifte. Dette handler ikke lenger primært om luftfart eller teknologi, men om politifag, ledelse og kommandostrukturer, sier Rogne.

Oppskaleringen bygger videre på pilotprosjektet i Oslo politidistrikt. Neste steg er utrulling i tre distrikter, men med fem byområder som operative noder – blant annet rundt Oslo, Bergen og deler av Øst politidistrikt.

– Det er viktig å være presis: Dette er ikke «fem distrikter», men fem byområder. Vi tester tett, lærer raskt og justerer underveis.

Tallene som forklarer satsingen

Politiets dronekapasitet er allerede betydelig – og voksende. Rundt 120 dronepiloter er i dag aktive i norske politidistrikter. I 2025 fløy politiet rundt 3 900 timer, hvor 78–82 prosent var direkte knyttet til faktiske politioppdrag.

– Det er nesten ingen transitt, nesten ingen «dødtid». Det betyr at dronene faktisk brukes der de gir verdi, sier Rogne.

Likevel dekker dette langt fra behovet. Én politibetjent i døgnkontinuerlig tjeneste tilsvarer ni personer i turnus. Med dagens bemanning er det umulig å ha dronekapasitet tilgjengelig overalt, hele tiden. DFR er et svar på akkurat det gapet.

Ønsker forskning på effekt

Erfaringene fra de første DFR-oppdragene peker i én retning: effekt. I ett tilfelle ble en drone sendt til et innbrudd på en skole. Tre minutter etter melding var dronen over åstedet. Gjerningspersonene løp. Den ene ble pågrepet av en patrulje på bakken etter kort tid. Andremann løp videre og ble fulgt fra luften i over 20 minutter.

Dronen hadde rykket ut fra taket av politistasjonen i Sandvika og lå i 200 fots høyde (ca. 60 meter) under forfølgelsen. Den mistenkte hørte trolig dronen, men klarte ikke å gjerne seg unna. Til slutt overga han seg til en patrulje på bakken.

To mistenkte gjerningspersoner stikker av fra politiet. Den ene ble tatt av en politipatrulje på bakken etter kort tid. Den andre ble fulgt av politiets drone, som rykket ut fra taket på politistasjonen, i 20 minutter før han overga seg. FOTO: Politiet.

I fremtiden kan flere mistenkte få den tvilsomme fornøyelsen av å høre en drone følge etter seg.

– Spørsmålet jeg stiller meg er: Hva skjer når folk venner seg til at politiet er der etter to minutter? Hvordan påvirker det kriminalitet? Vi trenger forskning på dette, men jeg tror effekten blir reell, sier Rogne.

Samtidig er politiet tydelige på grensene. DFR skal være reaktivt, ikke et overvåkingsverktøy i kontinuerlig bruk.

– Dette krever tydelige interne retningslinjer. Teknologien er kraftig, derfor må bruken være presis og legitim. Det er helt avgjørende for tilliten.

Foreløpig bare reaktiv

Droneprogrammet slik det ser ut i dag, er ungt. Full nasjonal dekning ligger fortsatt et stykke fram i tid. Men retningen er satt – og tempoet er høyt.

– Jeg har sluttet å spå hvor vi er om fire år. Utviklingen går raskere enn jeg trodde var mulig. Det eneste jeg er sikker på, er at dette kommer til å bli en helt integrert del av politiets verktøykasse, sier Rogne.

Med to minutters responstid fra lufta er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.