Lede fløy reservedeler med drone – stormen Amy lammet helikopterberedskapen
Stormen Amy lammet strømnettet – og helikopterberedskapen, da tok lastedroner over transporten av tunge komponenter. Nå kan dronene være i ferd med å utkonkurrere helikopteret i kraftbransjens beredskap.Med vindkast opp til 62 meter i sekundet førte ekstremværet til omfattende strømbrudd og ødelagte høyspentlinjer. Det ble registrert totalt 385 feil på lavspent, 150 på høyspent, 9 feil på regionalnett og totalt 1150 oppgaver som måtte håndteres. Samlede KILEkostnader er estimert alene til 40 millioner kroner, men estimert kostnad etter AMY hos LEDE var på hele 145 millioner kroner.
Lede stod overfor store ødeleggelser på svært mange steder.
Selskapet har anleggskonsesjoner i hele Vestfold og Telemark i et 17.523 kvadratkilometer stort område. Selskapet har 1383 km med kraftlinjer og 6503 mastepunkter.
Amy gjorde skader over store deler av Sør-Norge og helikopterkapasiteten til reparasjonsarbeid var sprengt. Under reparasjonene fikk montørene i Lede hjelp av den nye lastedronen som fraktet utstyr direkte til hvert enkelt reparasjonssted.

Lastedronen flyr her inn en stor og tung del til et område langt fra bilvei. Dronepiloten bruker bilder fra en annen drone som hjelp til navigeringen, forteller Andreas Dalen fra Lede med et bredt smil. FOTO: Hans O. Torgersen.
Lede har de siste årene utviklet dronebruk fra enkle inspeksjoner til avansert transport av reservedeler. Etter ekstremværet Amy ble teknologien satt på sin største prøve hittil.
– Dette er egentlig en liten revolusjon for nettselskapsbransjen, fortalte Andreas Dalen i Lede under den nordiske dronekonferansen UNC i Oslo forrige uke.
Fløy inn utstyr til øyer og skog
Mange av feilene i strømnettet skjedde i utilgjengelig terreng og ute i skjærgården der det ikke er mulig å kjøre inn reservedeler og tungt utstyr. Tradisjonelt må man da enten bære utstyret eller vente på helikopter.
Begge deler tar tid – og tid betyr tapte inntekter og kunder uten strøm.
Med den nye løftedronen kunne montørene sende isolatorer, verktøy og komplette komponenter direkte til arbeidsstedet. I ett tilfelle ble utstyr fløyet én kilometer ut til en øy før det ble løftet videre opp til en mast.
– Alternativet var å løpe hinderløp i skogen med tungt utstyr på ryggen. Nå lander det rett ved oss, fortalte en montør under UNC.

Montørene i Lede fikk opplæring i rutinene som gjelder når de får hjelp av en lastedrone ute i felt, fortalte Andreas Dalen under dronekonferansen UNC. FOTO: Hans O. Torgersen.
Lang ventetid på helikopter – drone ledig på dagen
Helikopter brukes ofte i linjearbeid, men er dyrt og væravhengig. Ifølge Lede kan timeprisen passere 20 000 kroner.
Etter uværet var helikopter dessuten utilgjengelig i perioder på grunn av tåke.
– Vi opplevde tidligere å vente opptil 14 dager på flyging. Med drone kunne vi starte arbeidet med en gang, sier Dalen.
Selskapet anslår at teknologien sparte flere hundre tusen kroner i løpet av kort tid – samtidig som strømmen kom raskere tilbake til kundene.
Bedre sikkerhet for montørene
En viktig gevinst er også arbeidsmiljø og sikkerhet. Linjearbeid innebærer tunge løft og risikofylte operasjoner i høyden.
Dronen kan blant annet:
- frakte stolpetopper og isolatorer
- separere sammenfiltrede linjer
- levere utstyr uten klatring og bæring
– Nå er det en maraton, ikke en sprint. Da må vi jobbe sikkert. Dette verktøyet sparer kroppen til folk, sier Dalen.
Løftedroner kan bli standard i beredskap
Lede startet med små kameradroner i 2015. I dag bruker selskapet avanserte transportdroner, lidar-skanning og automatiske basestasjoner. Flere nettselskaper følger utviklingen tett etter erfaringene fra stormen.
Selskapet mener teknologien vil bli vanlig i fremtidens beredskap – særlig når ekstremvær blir hyppigere.
– Droner erstatter ikke montørene. Men de sørger for at montørene får det de trenger, akkurat når de trenger det.
Store besparelser i tid
I sin presentasjon trakk også Dalen frem andre eksempler fra høsten 2025 hvor de har benyttet løftedroner fremfor helikopter. I følge Dalen er det store besparelser allerede på enkle jobber.
- – I et eksempel fløy vi DJI Flycart til å montere HS Traverser, det sparte monterer for frakt i terrenget og kompliserte løfte fra bakken. Estimerte besparelser pr travers er ca 3 timer på 2 montører. Totalt ble det montert 3 traverser denne dagen og antall timer spart på montører 18 timer. I tillegg må vi ikke glemme miljøgevinsten og fotavtrykket på miljøet ved bruk av eksempel løftedroner til denne type oppgaver, fortalte Dalen i sin presentasjon.
Denne artikkelen er skrevet av journalisten med hjelp av et forslag fra KI.